bilindustrien

(Dagbladet): I sommer filmet en lastebilsjåfør, som ønsker å være anonym i Dagbladet, tre ekstreme forbikjøringer i Gudbrandsdalen.

Lastebilsjåføren har lagt ut filmen på Youtube, og sier følgende om hendelsen:

- Jeg er overrasket over at de plutselig skulle kjøre forbi akkurat der hvor det var såpass dårlig sikt. Hva skulle jeg gjort om det kom en møtende personbil eller et vogntog imot? sier sjåføren, som selv har kjørt lastebil i vel åtte år.

De tre lastebilene, som tilhører litauiske Skandeka, passerte ham på E6 ved Rosten i Gudbrandsdalen. De kjørte også forbi et vogntog og en personbil.

- Målløs

Mannen som filmet forbikjøringene sier til TransportMagasinet at han tror de tre sjåførene som foretok forbikjøringene, kan ha kommunisert med hverandre mens de kjørte forbi ham, og de andre kjøretøyene.

- De lå bak og jakta på meg en stund. I speilet kunne jeg se at de flere ganger la seg ut over gulstripa for å se om de kunne komme forbi, sier han til TransportMagasinet.

Ifølge han skjedde forbikjøringene i 80-sona.

- Jeg ble bare helt målløs. Det var ingen grunn til å kjøre forbi, farten vi lå i var mellom 80 og 85 kilometer i timen. I tillegg var det uoversiktlig der, sier lastebilsjåføren som filmet.

- Dårlige sjåfører

Til Dagbladet sier mannen at flere kollegaer har fortalt om liknende hendelser.

- Det finnes absolutt dårlige norske sjåfører, men de utenlandske er verre. Det virker som om de er mer villige til å satse livet for å spare et minutt eller to, hevder han.

Legger seg flat

Nettstedet for maskin og transportteknikk har vært i konktakt med det litauiske selskapet Skandeka som de tre sjåførene kjørte for da de foretok de uoversiktlige forbikjøringene.

Overfor nettstedet har Skandeka lagt seg flat, og beklaget det intrufne. De lover å ta tak i denne kjørestilen som de ikke vil se mer av, og heller ikke visste at fantes, ifølge Nettstedet for maskin og transportteknikk.

- Fikk sparken

I kveld skriver TransportMagasinet at de tre sjåførende har fått sparken fra Skandeka. Magasinet skriver at de har hatt epost-kontakt med firmaet, og at de skriver at de beklager oppførselen til sjåførene som foretok forbikjøringen.

- Vi beklager det som har skjedd, og kan fortelle at de tre involverte sjåførene har fått sparken i dag. Vår policy er at uansett om våre sjåfører kjører i Litauen, Latvia, Sverige eller Norge så skal de følge reglene og oppføre seg trafikksikkert, svarte Skandeka, ifølge TransportMagasinet.

Tidligere denne uka skrev Dagbladet om en lokal lastebilsjåfør som var centimetre fra å få et danskregistrert vogntog i rett i fronten sør for Mosjøen.

(Dagbladet): Partiet Rødt mener at kampen mot sosial dumping innenfor transportbransjen må intensiveres, og at den nye regjeringen må ta umiddelbare grep.

«Time-out»

- Vi krever et midlertidig forbud mot kabotasje inntil bransjeprogrammet om veitransport er ferdig. Det er en åpning for en såkalt «time-out» i dagens EU og EØS-regler for å ivareta nasjonale interesser, sier Bjørnar Moxnes, leder i partiet Rødt til Dagbladet.

Kabotasje betyr at utenlandske transportører som har levert internasjonal last, kan kjøre inntil tre betalte turer i Norge i løpet av en uke, før de må ut av landet igjen.

Han mener at tilstanden i transportbransjen er vitner om cowboytilstander som gjør det svært vanskelig for de seriøse aktørene å overleve i markedet.

- Ulovlig kabotasjekjøring, tyveri av diesel, unndragning av skatter og avgifter samt sosial dumping på lønningene er ikke akseptabelt. Det presser de seriøse aktørenen ned i kjelleren og det kan også helt klart gå utover sikkerheten til alle som ferdes langs veiene, sier Moxnes.

Sentralt register

Rødt vil også at det etableres et sentralt statlig register for all transport. I dag har alle transportbedrifter og transportkjøpere et internt register for de transportoppdrag som utføres for bedriften og hvem som utfører disse.

- Vi vil at disse opplysningene, med registreringsnummer og nasjonalitet på kjøretøyet som utfører oppdraget, samles i et sentralt statlig register. Dette vil forenkle kontrollene som skal utføres på veiene og hindre eller begrense ulovlig kabotasje, sier Moxnes.
 
Han mener at et eventuelt permanent forbud mot kabotasje bør diskuteres grundig før man eventuelt iverksetter dette.

Miljøhensyn

- Dette er et spørsmål som bør drøftes under utarbeidelsen av bransjeprogrammet. Åpninga for kabotasje ble opprinnelig begrunnet ut fra et miljøhensyn, at det ville føre til mindre tomkjøring og bedre utnyttelse av materiellet. Dette har i ettertid vist seg at ikke stemmer, men dersom kabotasjekjøringa blir regulert, kan det gi en miljømessig effekt, sier Moxnes.

Slutt på cowboytilstandene

- Et midlertidig forbud mot kabotasje kan være med på å få slutt på cowboytilstandene til vi finner en god og permanent løsning på problemene, sier Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

Administrerende direktør Geir A. Mo i Lastebileierforbundet ønsker forslaget velkommen.

- Jeg synes dette er et godt forslag, og vi i Lastebileierforbundet har fremmet dette forslaget for den norske regjeringa og de andre nordiske lands regjeringer i 2012. Da fikk vi ikke gjennomslag for ideen, men vi er enige om at noe må gjøres, sier Geir A. Mo til Dagbladet. 

Han mener også at et kabotasjeregister må på plass, og at åpne kundelister hos transportkjøperne må på plass.

- Med et midlertidig forbud ville vi få en oversikt over omfanget og hvor stor effekt kabotasjekjøring har på transportmarkedet. Det ville vært mulig hvis man hadde fulgt opp med hyppige kontroller fra myndighetene sin side, sier Geir A. Mo.

Han er forundret over at norske myndigheter sitter stille å ser på at næringslivet operer med to standarder hvor det er forskjellige regelsett for norske og utenlandske selskaper.

Må bidra

- Kabotasje bør være unntaket, men det er helt ok at utenlandske selskaper etablerer firmaer i Norge. Da må de følge de samme reglene som norske selskaper som betaler moms, følger HMS regler og betaler bompenger. Slik det fungerer nå kommer de utenlandske selskapene inn i et marked for å skumme fløten. Det holder ikke. De må bidra på lik linje som de norske selskapene. Det sier seg selv at hvis det koster 1400 kroner i bompenger for en norskregistrert transportør å kjøre fra Kristiansand til Hamar, mens utenlandske selskaper ikke betaler noe, vil dette ikke kunne gå i lengden. Da taper vi til slutt et norsk fagmiljø på veiene, sier Geir A. Mo til Dagbladet.

(Dagbladet). Politiet leter etter en bil etter at en person er funnet død i veien ved Nypvang skole sør for Trondheim, melder Adresseavisen.

Ifølge innsatsleder Per Ivar Olsen i Sør-Trøndelag politidistrikt kom politiet på stedet og fant en død mann.

- Vi fikk inn melding via AMK-sentralen om at det lå en død mann i veien ved Nypvang skole. Nødetatene rykket ut og fant vedkommende der, forteller operasjonsleder Leif Berglund i Sør-Trøndelag politidistrikt til NTB.

Han sier observasjoner på stedet tilsier at det har vært en påkjørsel, men at de ikke har fått tak i noen bilfører. Til Adresseavisen sier innsatsleder Olsen at det er funnet lykteglass på stedet.

Personen lå utenfor veibanen, mot et jorde. Han ble funnet av en person som bor i området, ifølge Adresseavisen.

 - Vi ber derfor folk melde fra til oss om de ser en bil med skader i fronten eller en sjåfør som oppfører seg unormalt, sier Berglund, som forteller at det foreløpig ikke har meldt seg noen vitner til hendelsen.

Fotograf Henrik Sundgård sier at krimteknikere i 23-tida fortsatt holdt på med undersøkelser.

- Det er også representanter fra vegvesenet, som holder på med oppmåling, sier Sundgård til Dagbladet.

- Det er ingen gatebelysning på stedet, sier han.

Operasjonslederen sier til NTB at politiet ikke vet nøyaktig når påkjørselen fant sted, men at politiet fikk melding om den døde mannen klokken 21.41 og at de er interessert i observasjoner gjort i de to foregående timene.

- Det er en meget alvorlig trafikkulykke. Fotgjengeren døde etter påkjørselen, og vi har ikke kommet i kontakt med sjåføren av bilen ennå, sier operasjonsleder Berglund til NRK.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Den britiske husbanken Newcastle Building Society (NBS) krever Towah ved Tor Anders Petterøe for 2,6 millioner euro – i overkant av 20 millioner kroner.

Dermed tårner problemene seg opp for den gamle pyramidekongen Petterøe. Britene gjør det klart at de ikke vil gi seg før de har pengene på konto. Petterøe har ikke svart på Dagbladets spørsmål om saken.

Kjempetap

Selskapskonglomeratet Towah, som består av en rekke selskaper i forskjellige land, har levert betalingsløsninger og betalingskort for pyramide-prosjekter over hele verden.

Towah-kontoene skulle brukes til å flytte penger inn og ut av pyramideselskapene. Men det siste året har kundene ikke vært i stand til å få ut penger fra Towah-systemet.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan pyramidetoppen Tor Anders Petterøe slo Towah Norway konkurs i august. Det hindrer ikke Petterøe å kjøre en Towah-eid Mercedes til godt over millionen. Sønnen fikk et heftig lønnshopp i Towah Norway et år før selskapet begjærte seg selv konkurs.
 
50 millioner kroner kan allerede være borte i Towah-systemet, etter at Petterøe i en telefonkonferanse innrømmet å skylde nettverksselskapet Bidify og deres kunder rundt 50 millioner kroner. Nå viser det seg at tapene kan være enda større.

Raser i brev

Den store britiske banken NBS leverte forhåndsbetalte kort til Towah-kunder. Men pengene kundene hadde betalt til Towah, ble ikke ført videre til den britiske banken som avtalt. Den britiske banken tok kontakt med Towah om problemet allerede i mars 2011, får Dagbladet bekreftet.

Da skal Towah ha hevdet å ha sendt pengene til feil bankkonto.

I et brev fra NBS til Towah, sendt 7. juni 2011 minner ifølge Dagbladets opplysninger banken om at midler som er satt inn på de forhåndsbetalte kortene er klientenes penger. Disse må oppbevares på egne, adskilte kontoer, i samsvar med britisk lov og retningslinjene fra finansmyndigheten FSA – som ifølge banken er veldig strenge på dette punktet.

17. juni 2011 sendte NBS et nytt brev. Der skriver banken at det mangler penger på klientkontoene, der det er gjort overføringer for over tre millioner euro. Banken skriver at den, slik saken sto, fortsatte å innfri sine forpliktelser på alle Towah-kortene som var utstedt – og at banken dermed dermed finansierte Towahs drift.

Vil ha etterforskning

Dette kan ikke fortsette, slår banken fast i det siste brevet.

Brevene er adressert til Tor Anders Petterøe, Towah Group Limited. NBS har begjært Towah Group limited konkurs, og har bedt om at Towah etterforskes.

- Den begjæringen har gått i vår favør, sier Angela Russel i NBS til Dagbladet.

Hun sier at banken nå har sluttet med såkalte forhåndbetalte kredittkort. Petterøe har ikke svart på spørsmål om han er kjent med noen etterforskning mot Towah i Storbritannia.

Ikke norsk tillatelse

I Norge er det Finanstilsynet som holder oppsyn med banksektoren og kortutstedere.

«Finanstilsynet gjør oppmerksom på at Towah ikke har anledning til å markedsføre eller drive bankvirksomhet (inkludert utstedelse og administrasjon av betalingsmidler (kredittkort)) i Norge. Dette innebærer blant annet at Finanstilsynet ikke har tilsyn med selskapet eller at det kan tilby konsesjonspliktige finansielle tjenester i Norge i samsvar med EØS-avtalens regler om etablering.», skriver Finanstilsynet til Dagbladet.

Men Towahs kunder, som ikke får tak i pengene sine, er spredt over hele verden.

(Dagbladet): Byggmester Harald Langemyhr har vunnet erstatningssaken mot Oslo kommune og er tilkjent en erstatning på rundt 14 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter av Oslo tingrett, skriver NRK.

Ifølge Tønsbergs Blad skal den totale erstatninssummen være på 20 millioner kroner.

- Lettet og glad

- Jeg er ikke overrasket over dommen. Dette er noe kommunen skulle betalt i 2008. Vi har tross alt levert varer og arbeid som det ikke er gjort opp for, sier Langemyhr til avisa.

Langemyhr saksøkte kommunen fordi de anmeldte ham og stengte to byggeplasser i 2008. Han mente flere års kamp mot kommunen hadde påført ham store tap.

 - Vi er lettet og glad over at Oslo Tingrett har kommet til at kommunen ikke har rett til å heve kontrakten, stenge byggeplassen eller holde tilbake utstyr, sier Langemyhrs advokat, Bjørn Stordrange til Dagbladet.

- En langvarig kamp

I januar i år ble byggmesteren blankt frifunnet for bedrageritiltalen, etter fire års hardkjør med alvorlige anklager om bedrageri og sosial dumping. Dette var i forbindelse med byggingen av omsorgsbygg på Økern.

Han ble imidlertid funnet skyldig i overtredelse av arbeidsmiljøloven og momsunndragelse.

Langemyhr var, samtidig med at bedragerisaken i Oslo ble etterforsket, siktet for sosial dumping i hjemfylket Vestfold. Denne siktelsen ble frafalt i januar 2009.

Langemyhrs advokat Bjørn Stordrange omtaler de siste årene som en kamp for klienten.

- Dette har vært en langvarig og krevende kamp, som endte med en frifinnelse i straffesaken og en brukbar reperasjon i erstatningssaken i dag. Vi håper vi nå er ferdige med denne saken, sier Stordrange til Dagbladet.

- Plaster på såret

- Hva vil Langemyhr bruke erstatningspengene på?

- Han har sagt at dette ikke er hans penger, men underleverandørers og kreditorers, sier Stordrange som forteller at de ikke la fram noe spesifikt krav i erstatningssaken.

- Langemyhr har fått et brukbart plaster på såret, men erstatningen kunne vært større, sier han.

Dommen fra Oslo Tingrett er totalt på 129 sider. Oslo kommunen frifinnes for krav om erstatning utenfor kontrakt.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): I dag lanserer tidligere tippeligatrener og -spiller Uwe Rösler sin selvbiografi «Knocking Down Walls».

Tyskeren, som nå er manager i London-klubben Brentford skriver om sin lange karriere som spiller og trener. Tida som Lillestrøm-spiller, da 44-åringen ble diagnostisert med kreft, får fyldig dekning i boka, ifølge TV 2.

Rett før påske i 2002 ble Rösler innlagt på Radiumhospitalet. Da fikk kona Cecilie beskjed om at mannen bare hadde fem prosents sjansene for å overleve.

Uwe Rösler skriver at han skjønte noe var galt da oppførselen hans forandret seg.

- Hele ansiktet var dekket i blod

En episode han beskriver i boka går på da han gikk løs på Lillestrøm-kaptein Torgeir Bjarmann under et treningsopphold i La Manga. Rösler skriver at han ikke følte seg som seg selv, men var svært sulten foran en ny sesong. Tyskeren beskriver en følelse av at han måtte vinne VM, til tross for at det var en lett treningsøkt med enkle kamper laget gjennomførte. Da Bjarmann, på spøk, la seg ned for å hindre Rösler i å krysse mållinja, svartnet det,

«Jeg begynte å hamre ballen inn i ham på bakken og kunne ikke stoppe. Jeg bare sparket og sparket, og folk begynte å stanse opp og se på, antakeligvis tenkte de at jeg hadde blitt gal. Da jeg var ferdig var hele ansiktet hans dekket i blod, og dette var en av de snilleste guttene du noensinne kunne møtt – en 35 år gammel proff vi kalte Mr. Lillestrøm. Jeg lurte senere på hva i helvete som var galt med meg. Jeg unnskyldte meg grundig etterpå, men det var ingen isolert hendelse», skriver Rösler i boka, ifølge TV 2.

Torgeir Bjarmann reagerer slik når TV 2 konfronterer han med historien:

- Uwe var en knalltøff fighter som nikket hardere enn andre sparker. Jeg husker ikke akkurat denne episoden, men jeg husker at vi hadde noen gode fighter hvor det gikk hardt for seg. Uwe en fullblods rasehest med enorme krefter. Jeg elsker den typen spillere. Vi var stadig vekk i tottene på hverandre.

Grillet av Stasi

Ifølge Mirror, som har gitt ut boka gjennom forlaget Trinity Mirror Sport Media, ble Rösler i sin tid også grillet av Stasi:

Som attenåring ble han kontaktet av det fryktede politiet i Øst-Tyskland, Stasi, som ville ha ham til å være deres mann i Lokomotive Leipzig-garderoben – og avsløre hvilke av hans mespillere som ønsket å flykte vestover, skriver engelske Mirror.

Rösler skriver i boken at han var redd, og spurte om å få tid til å tenke over forespørselen, men fikk da beskjed om:

- Enten er du med oss, eller mot oss. Er du mot oss, er du ferdig. Karrieren din vil også være over, skriver Rösler om Stasis henvendelse.

18 år gamle Rösler gikk til sin manager. Det endte med at Lokomotive-sjefen ringe klubbens direktør og ba Stasi om å ligge langt unna spillerne hans, og kalte det hemmelige politiet for «faens rævhull».

Hjemme hos Rösler

Rösler skriver at han fryktet for at Stasi hadde avlyttet telefonsamtalen, og at ikke lenge etter møtte to Stasi-agenter opp hjemme hos ham.

- Jeg var utestengt for å ha albuet en motstander, som holdt meg for lenge. Da møtte de to Stasi-agentene som jeg hadde vært borti før opp hjemme hos meg, for at jeg skulle vite at de fortsatt fulgte med på meg, skriver Rösler.

- Men manageren min hadde rett hele tiden – de var noen rævhull.

«Knocking Down Walls» er skrevet av David Clayton og Rösler selv. Boka blir sannsynligvis også tilgjengelig i Norge.