bilindustrien

(Dagbladet): Livet hennes ble lagt i grus den dagen.

I Marit Christensens nye bok «Moren» får offentligheten for første gang et innblikk i Wenche Behring Breiviks liv. I løpet av en dag fylt med grufulle terrorhandlinger ble livet hennes snudd opp ned.

Ringte flere ganger

Hun hadde laget spagetti til sønnen Anders Behring Breivik og ble sittende og vente på han 22. juli for to år siden. Sønnen kom ikke hjem som avtalt. Det var ikke vanlig.

Intetanende spiste hun maten alene foran TV-en, der dramaet fra Regjeringskvartalet utspant seg. Åtte personer måtte bøte med livet og rundt 200 ble skadd etter at bilbomben gikk av klokka 15.25. Ifølge boka ble moren engstelig for at sønnen kunne være blant ofrene.

Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å ringe sønnen sin flere ganger uten å få svar. Det gjorde henne bare enda mer bekymret.

Ble bedt om å komme ut

Først ved 22.30-tida ringte telefonen hjemme i leiligheten på Skøyen i Oslo. Det var en politikvinne som ba henne komme ut av leiligheten.

- Tanken for gjennom hodet: Herregud, det har skjedd ham noe! siteres hun på i boka.

Politiet skal ha bedt henne om å komme ut og over gata. Der ble hun møtt av en politimann som ba om å få nøklene til leiligheten, og ble bedt om å sette seg inn i en privatbil som sto ventende.

- Har jeg gjort noe galt?

Da hun satte seg inn i bilen kom sjokkbeskjeden:

- Vi tror terroristen er din sønn.

Dagbladet var utenfor leiligheten på Skøyen da beredskapstroppen aksjonerte mot den. Øverst i saken kan du også se en video av væpnede politifolk utenfor.

Bokbråk

NRK-profilen Marit Christiansens bok utgis først i morgen. Til tross for det har det vært mye støy rundt den, etter at det kom fram at Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å stoppe den.

- Det stemmer at hun trakk seg, men etter en stund kom hun igjen og sa at den skulle ferdigstilles. Så fikk jeg beskjed om at det ikke skulle være mer kontakt, sier Marit Christensen til Dagbladet.

Hun mener hun har vært anstendig og handlet moralsk og etisk korrekt.

- Vær Varsom-plakatens punkt en handler om samfunnsoppdraget, og det har jeg lagt til grunn når jeg har skrevet denne boka, sier Christensen.

- Jeg mener denne boka er viktig. Det er derfor jeg har gjort hele denne jævlige jobben. Det har vært forferdelig vanskelig. Alt fra hemmelighetskremmeriet rundt mitt forhold til henne og så har det jo vært måneder med debatt om noe folk ikke har hatt kjennskap til, sier Christensen.

(Dagbladet): I den 219 sider lange boka «Moren», som handler om Wenche Behring Breivik, skriver forfatter Marit Christensen (64) mye om hvordan morens følelser før sønnen Anders Behring Breivik endret seg etter 22. juli 2011, til hun døde i mars i år.

Ifølge Christensens bok, som lanseres i morgen, tok det 13 dager fra sønnen begikk terrorhandlingene på Utøya og i Regjeringskvartalet – til Wenche Behring Breivik faktisk greide å ta inn hva han hadde gjort.

I resten av landet var disse dagene preget av sjokk og sorg, rosetog, taler og andre markeringer.

Allerede 23. juli prydet Wenche Behring Breiviks sønn førstesidene. Samme kveld ble det kjent at han hadde ønsket seg og fått advokat Geir Lippestad som forsvarer. Han ble satt i fullstendig isolasjon på Ila fengsel og fikk bare snakke med fengselspresten, helsepersonell, advokaten og politimennene som avhørte ham.

Han spurte ifølge advokat Geir Lippestad ikke om familien sin den første tida etter arrestasjonen. I manifestet skrev han at familiemedlemmer var «legitime mål».

Skammet seg over sønnen

Mora var i den første perioden meget redd, ifølge boka «Moren». Hun skammet seg over sønnen, og kunne ikke forstå hvorfor han hadde utført terrorhandlingene. Hun opplevde at sønnen hadde forrådt henne.

Den mest tidkrevende enkeltoppgaven i Anders Behring Breiviks groteske terrorforberedelser var å lage bomba som drepte åtte i Regjeringskvartalet.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, jobbet han med denne både fra morens leilighet på Skøyen, og fra gården han leide utenfor Rena sentrum.

Breivik prøvde bevisst å lure mora, og han har i avhør sagt at han ikke var redd for at hun skulle avsløre jobbinga med det såkalte manifestet hans, som han skrev i moras hjem.

Fulgte med i mediene

Ifølge «Moren» fulgte Wenche Behring Breivik godt med på hva mediene skrev om sønnen den første tida etter 22. juli 2011.

I denne perioden ga Anders Behring Breivik uttrykk for at han ikke ønsket å møte mora. Flere barndomsvenner av ham som Dagbladet snakket med, sa at de var bekymret for henne.

- Jeg tenker veldig mye på familien hans. De har jo bodd i det samme området i alle år. Mora hans er alltid så blid, og stopper og snakker med alle. Jeg orker nesten ikke å tenke på hvordan de har det nå, sa en venn.

Det ble også opprettet en støttegruppe for Wenche Behring Breivik på Facebook.

- Jeg, som veldig mange andre, har tenkt på familien hans, og følte at jeg måtte bare skrive noe om det, sa Adam Bjørhovde Manaf som opprettet gruppa til Dagbladet.

Han forteller i dag at Facebook-gruppa ble hacket etter bare ti dager, og aldri gjenopprettet igjen etter dette.

- Men responsen på sida var overveldende positiv mens den eksisterte. Den fikk 80 000 likes, og av rundt 4500 kommentarer, var det bare noen svært få som var negative. Kanskje ti til sammen, sier Manaf.

Breiviks far vil ikke kommentere bok

Kort til etter terrorhandlingene snakket Dagbladet med Anders Behring Breiviks far, Jens Breivik – som uttalte at han var i sjokk.

- Det er helt forferdelig å høre om dette, sa han.

Jens Breivik sier i dag til Dagbladet at han ikke har lest Marit Christensens bok, og at han heller ikke har fått tilbud om å lese den.

- Jeg har ingen kommentarer til den boka, sier Jens Breivik til Dagbladet.

- Ville banke ham

Da Wenche Behring Breivik leste at sønnen ønsket å kle seg i kjole og hvitt under fengslingsmøtene, hadde hun konkludert med at han måtte være sinnsyk, ifølge «Moren».

Men følelsene for og om sønnen endret seg ofte hos Wenche Behring Breivik, ifølge boka. Hun var mye sint på ham, og skal ifølge forfatter Christensen uttalt at hun «ville banket ham om han hadde vært hos henne nå».

Samtidig lot hun seg provosere at det mediene skrev om sønnen. Hun skal ha syntes synd på ham for all kritikken han fikk, og også gitt uttrykk for at ingen skulle kunne få ta fra henne det hyggelige hun og han hadde hatt sammen før 22. juli-terroren.

Wenche Behring Breivik var også i flere politiavhør etter terrorhandlingene, og sa da blant annet, som Dagbladet tidligere har skrevet at hun opplevde at sønnen gjennomgikk en stor personlighetsforandring fra han flyttet tilbake til gutterommet i 2006.

- Ønsket en gravstøtte

Sommeren 2012 sendte Anders Behring Breivik et brev til sin mor, ifølge boka. Her skrev massemorderen om studieplanene sine, at han holdt motet oppe i fengselet, men også at han regnet med å en dag bli drept, og at han derfor lurte på om moren kunne ordne en gravstøtte med hans navn på.

Moren svarte på dette brevet, og skrev blant annet at hun var alvorlig syk, skriver Christensen.

Ei uke etter fikk Wenche Behring Breivik en telefon fra Ila fengsel med en forespørsel om hun kunne tenke seg å snakke med sønnen.

Fulgte rettsaken

Våren 2012 startet rettssaken mot Anders Behring Breivik, og Wenche Bering Breivik fulgte den nøye, ifølge boka.

Da domsavsigelsen nærmet seg skal hun ha gitt utrykk for at sønnen måtte anke om han fikk en diagnose, og at hun skulle vitne til hans fordel om det ble en ankesak.

Men tingrettens dommer Wenche Elizabeth Arntzen Breivik erklærte at retten anså Breivik som tilregnelig, og dømte ham til forvaring i 21 år – med en minstetid på ti år.

Breivik smilte da dommeren leste dommen. Den var i tråd med hans ønske.

Fengselbesøk

Ifølge boka ble det flere telefonsamtaler mellom moren og Anders Behring Breivik. Forfatter Christensen opplevde at Wenche Behring Breivik kunne snakke stolt om ham – og blant annet si at han ville ringe henne som lovet, fordi «han alltid holdt et løfte.»

Mot slutten av 2012 fortalte hun forfatter Christensen at hun hadde besøkt sønnen i fengsel, men at disse besøkene var belastende for henne, og at det derfor var bedre å snakke med ham på telefon.

Omtrent samtidig skrev Breivik sjøl et langt brev der han klaget på forholdene i fengselet. Over 27 sider sammenlignet han fengselet med det beryktede torturfengselet Abu Ghraib i Irak.

(Dagbladet): Først i morgen utgis Marit Christensens bok «Moren», som er den første beretningen om Wenche Behring Breivik.

Likevel har debatten om boka rast i flere måneder etter at det kom fram at Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å stoppe boka.

- Det stemmer at hun trakk seg, men etter en stund kom hun igjen og sa at den skulle ferdigstilles. Så fikk jeg beskjed om at det ikke skulle være mer kontakt, sier Marit Christensen til Dagbladet.

Hun vil la advokatene ta seg av de juridiske uenighetene, men reagerer på at Breiviks testamentfullbyrder Tord Jordet har kommet med formuleringen «Christensens ugjerninger» om hennes arbeid.

- Jeg vet bare om en ugjerning i denne saken, og den skjedde 22. juli 2011, sier Christensen.

- Jævlig jobb

Hun mener hun har vært anstendig og handlet moralsk og etisk korrekt.

- Vær Varsom-plakatens punkt en handler om samfunnsoppdraget, og det har jeg lagt til grunn når jeg har skrevet denne boka, sier Christensen.

- Jeg mener denne boka er viktig. Det er derfor jeg har gjort hele denne jævlige jobben. Det har vært forferdelig vanskelig. Alt fra hemmelighetskremmeriet rundt mitt forhold til henne og så har det jo vært måneder med debatt om noe folk ikke har hatt kjennskap til, sier Christensen.

- Det har vært tøft å stå i både for henne og meg, sier forfatteren.

Ville hjelpe Breivik

I boka skriver Christensen om at hun hadde et ønske om å hjelpe Wenche Behring Breivik, men er klar på at journalisten i henne var tilstede i underbevisstheten.

«Det ville være godt for terroristens mor endelig å få fortelle sin opplevelse av hendelsene. Det kunne være terapi, hvilket jeg visste var avgjørende for medieofre. Kanskje jeg var den rette til å hjelpe henne med det, siden jeg kjente problematikken og hadde vært med på å behandle mange pasienter med medieoffersyndrom?»

Men ifølge boka var det Wenche Behring Breivik selv som foreslo at de skulle samarbeide om en bok.

- Hovedintensjonen med å møte henne var ikke å jobbe med henne som pasient, men siden jeg har vært med å behandle medieofre vet jeg at det er viktig for dem å fortelle sin egen historie, sier Christensen og fortsetter:

- Det var hun som lette etter en journalist, og fant ut at det kunne være meg. Hun tok initiativet, og jeg har ikke presset henne på noen ting, sier hun.

(Dagbladet): I morgen lanserer Marit Christensen (64) boka «Moren» om Wenche Behring Breivik, moren til terrordømte Anders Behring Breivik.

Wenche Behring Breivik døde etter lengre tids sykdom i mars i år og før hun døde ønsket hun å stoppe boka. Forlaget Aschehoug har bestemt seg for å gi ut boka til tross for Wenche Behring Breiviks siste ønske. Tidligere i dag kom det overraskende på mange da forlaget sendt ut en pressemelding om at boka lanseres i morgen.

Wenche Behring Breivik kommenterte aldri 22. juli-terroren og sin sønn Anders Behring Breivik offentlig etter skjebnedagen i 2011. Det er først i boka til Christensen offentligheten får vite morens tanker om sin sønn.

Marit Christensen skriver i boka «Moren», som kommer ut i morgen, at kvinnen er omtalt i tredjeperson, men at hun er gjengitt så direkte som mulig fra deres mange samtaler.

Fikk ikke tak i sønnen

Anders Behring Breivik kom på besøk til moren på Skøyen 21. juli 2011. Dagen etter laget hun hans favorittrett spaghetti, men sønnen kom ikke hjem som avtalt, noe hun reagerte på.

Christensen skriver i boka «Moren» at Wenche Behring Breivik spiste maten alene og foran TVen der dramaet fra Regjeringskvartalet utspant seg. Åtte personer ble drept og omtrent 200 ble skadd da Anders Behring Breivik detonerte en bilbombe klokka 15.25.

I boka kommer det fram at moren var engstelig for at  sønnen kunne ha havnet i dramaet siden han hadde fortalt at han hadde noen ærender i byen.

Fryktet han var offer

Etter hvert begynte meldingene om skyting på Utøya å komme og i boka skriver Marit Christensen at moren virkelig begynte å bli redd for at sønnen hadde blitt offer for terrorhandlingen siden hun ikke fikk tak i ham på telefonen. Det gjorde heller ikke søsteren i USA, opplyses det i boka.

Bevæpnet med pistol og gevær med kikkertsikte massakrerte sønnen 69 personer på Utøya.

Ved 22.30-tida ringte moras telefon. Det var fra politiet.

- Tanken for gjennom hodet: Herregud, det har skjedd ham noe! siteres hun på i boka.

I samtalen ble hun bedt om å komme ut og over gata, ble bedt om å gi fra seg husnøkler og sette seg inn i en privatbil.

- Har jeg gjort noe galt?

- Vi tror terroristen er din sønn, sa politiet.

Aschehaug ønsker ikke å kommentere innholdet i boka.

Onsdag forrige uke tok politiet beslag i Hells Angels’ eiendom i Strømsveien 222 på Alnabru i Oslo etter en væpnet aksjon.

Bakgrunnen for aksjonen, var ifølge Oslo-politiet, en tiltalte mot eiendommens eier – firmaet Capitol Eiendom AS — etter at det under to politiaksjoner i 2010 og 2011 ble funnet til sammen 15 ulovlige våpen i lokalene. Flere av våpnene skal ha blitt funnet i hemmelige rom i veggene på klubbhuset.

Påtalemyndighetene la inn påstand om å inndra hele huset fordi det har medvirket til å oppbevare ulovlige våpen.

Hells Angels påklagde straks beslaget, og vant fram i Oslo tingrett i går. Politiet fikk ikke medhold i å beslaglegge huset til Hells Angels.

Allerede få timer etter kjennelsen i tingretten var beboerne i klubbhuset tilbake, og Hells Angels-medlemmene kunne rive av politisperringene i gleden av å få hovedkvarteret, og for mange, boligen sin tilbake.

Møtte kald kjeller

Den ene mannen lukket opp porten og reiv av politisperringene ved eiendommens inngangsparti. Han var én av de to første som hadde funnet veien tilbake til klubbhuset rundt 18.00 i går kveld.

Han forteller at de ikke hadde rukket å gå gjennom hele huset for og se hva politiet hadde gjort under beslagleggelsen.

- Det var iskaldt nede i kjelleren, og de har latt dører stå åpne. Vi har vannrør nede i kjelleren, og det er ikke så ålreit hvis de fryser. Eller har vi ikke rukket å se gjennom. Det er ikke så lenge siden vi kom hit, sier han til Dagbladet.

Det er rundt fem stykker som bor fast i huset. Da Dagbladet besøkte klubbhuset hadde to personer kommet seg i hus.

- Det var deilig å få det igjen. Vi er jo mange som har tinga våre her inne. Jeg var her sjøl under beslaget og gjorde som politiet sa. Men jeg hadde glemt beltet mitt inne, og det var vanskelig nok å få tilbake, sier mannen.

Han fortalte videre at de som har bodd fast i huset, bodde «her og der» i løpet av perioden huset var beslaglagt. Da Dagbladet forlot klubbhuset, kom ytterligere tre menn og gikk gjennom ytterporten.

Forholdet mellom politiet og HA har kjølnet kraftig etter beslaget av eiendommen, og HA-talsmann Rune «Supern» Olsgaard sier deres dialog med Oslo politikammer har opphørt etter denne hendelsen.

- Slik situasjonen er nå vil vi ikke ha noen dialog, sier han.

- Utrolig letta

Hells Angels-talsmann Rune «Supern» Olsgaard var en lettet mann etter kjennelsen i Oslo tingrett.

- Vi er utrolig glad og letta over at tingretten har tatt denne beslutningen. Jeg kan ikke forstå politiets grunnlag for å ta fra folk boligene sine, sa han til Dagbladet like etter saken var avgjort.

Han har sjøl vært bosatt i klubbhuset de siste 18 åra, og fortalte at han gledet seg til å flytte hjem.

Olsgaard hadde imidlertid ikke kommet seg til hovedkvarteret onsdag kveld på grunn av sykdom.

Forsvarer for huseieren Capital Eiendom AS, John Christian Elden, mener tingrettens avgjørelse var ventet og god.

- Politiets aksjon fremsto som overilet og helt unødvendig, og nå har de fått svar på tiltale fra oslo tingrett, sier Elden til Dagbladet.

Venter på behandling i retten

Oslo tingrett sier at politiet kan tinglyse en erklæring som innebærer at Hells Angels ikke kan gjøre noe med huset utover å bo der, ifølge TV 2 – som først omtalte saken.

Ifølge advokat Elden skal spørsmålet om inndragning utstå til saken skal behandles i retten ved påsketider, og han sier at det innen den tid er det ingen grunn til å kaste ut leitakerne.

En epost fra advokat Tord Jordet fyrer opp under striden rundt Marit Christensens bok «Moren» om Anders Behring Breiviks mor. Jordet var en av massemorderens forsvarere i Oslo tingrett.

«Christensens ugjerninger»

- Nå dreier det seg tydeligvis ikke lenger om moral og etikk, men om penger til arvingene, sier Christensens advokat Jon Wessel-Aas om hvordan han oppfatter eposten fra Jordet.

Dette avkrefter Tord Jordet på det sterkeste.

«For å unngå at det sås tvil om arvingenes intensjoner så kan jeg orientere om at ingen i avdødes familie ønsker å motta en eneste krone som stammer fra Christensens ugjerninger», skriver han i en epost til Dagbladet.

Et «formuesgode»

I dag offentliggjorde Aschehoug at boka «Moren» skal lanseres allerede i morgen - selv om massemorderens mor Wenche Behring Breivik før hun døde i mars i år engasjerte advokat Hans Marius Graasvold for å stoppe boka.

Eposten fra Tord Jordet fikk Jon Wessel-Aas mandag ettermiddag.

- Han skriver om et «formuesgode» som Wenche Behring Breiviks medvirkning til boka representerer. Nå er det altså snakk om et «formuesgode», og ikke om å stoppe en bok, sier Wessel-Aas til Dagbladet.

Jordet har forklart at han opptrer som testamentfullbyrder for Wenche Behring Breivik som døde i mars i år, og etter avtale med Anders Behring Breiviks søster. Men fortsatt synes Wessel-Aas mye er uklart.

Testamentsfullbyrder

- Jeg har bedt Jordet om å være tydelig om hvilket formuesgode han sikter til, men det har jeg ikke fått noe svar på, sier Wessel-Aas.

«Jeg kan bekrefte at jeg har sendt en henvendelse til advokat Wessel-Aas og bedt om et møte i anledning at jeg er testamentsfullbyrder for avdøde. Innholdet ønsker jeg ikke kommentere, og jeg tar til etterretning at dette er videreformidlet til pressen», skriver Tord Jordet i en kommentar.

Trakk seg

Wenche Behring Breivik trakk seg i fjor høst fra det opprinnelige prosjektet, hvor hun og Marit Christensen skulle skrive ei bok i fellesskap.

- Fra da av var det ikke lenger snakk om betaling. Fra da av var Wenche Behring Breivik en kilde, sier Jon Wessel-Aas, som viser til at Wenche Behring Breivik også skrev under på en erklæring om dette.

Kort før hun døde i mars i år hyret Wenche Breivik inn advokat Graasvold for å stoppe Christensens bok, fordi hun skal ha følt at det ikke lenger var «hennes» historie som ble fortalt.

Jon Wessel-Aas gjør det helt klart at hans klient Marit Christensen ikke skylder noe til Wenche Breiviks arvinger.

- Marit Christensen skyldte ikke Wenche Behring Breivik noe penger, det framgår tydelig av avtaleforholdene, og langt mindre skylder hun arvingene Anders Behring Breivik og søsteren hans noe penger, sier Jon Wessel-Aas.

- Utydelig

Jon Wessel-Aas synes fortsatt det er litt uklart hvem Tord Jordet representerer i denne saken.

- Jeg har spurt om det er dødsboet etter Wenche Behring Breivik han representerer, eller om det er Anders Behring Breivik og hans søster, for jeg tror dødsboet er oppgjort forlengst. For meg er dette fortsatt litt utydelig, sier Wessel-Aas, som tidligere har bedt Anders Behring Breivik og søsteren stå fram som part i bok-konflikten.

Apple har brutt en lang tradisjon med å bare lansere én Iphone i året. Fjorårets Iphone 5, som du kan lese test av her, har nå fått to etterfølgere: toppmodellen Iphone 5S, og en noe billigere variant, Iphone 5C.

Toppmodellen som vi har testet her, ser kanskje ut som forgjengeren, men under panseret skjuler det seg flere forbedringer. Én av dem kan endre måten vi låser opp telefonene våre på for alltid.

Lik, men annerledes

Rent fysisk er Iphone 5S nær sagt identisk med fjorårets modell. Den har samme dimensjoner og vekt, alle porter og knapper er på samme sted.

Hodetelefon-inngangen er fortsatt plassert i bunnen av telefonen, hvilket noen synes er rart, mens andre synes er mer naturlig. Rent praktisk betyr det at man kan ta telefonen opp av lomma uten å måtte snu den.

Telefonen har den samme konstruksjonen i aluminium og glass, men kommer nå i en tredje fargekombinasjon, gull/hvit, i tillegg til sølv/hvit eller svart/mørkegrå.

Gull høres kanskje glorete ut, men fargen er så dus at det bare framstår som stilfullt, mener vi. OG det ser mye bedre ut i virkeligheten enn på bilder. Liker du det ikke, har du alltids to andre varianter å velge mellom.

Designen er elegant og tidløs, og byggkvaliteten uslåelig. Er det noe Apple kan, så er det å lage produkter av premium-kvalitet. Bare HTC One kan måle seg med Iphone 5S på denne fronten.

Det er i grunnen bare to ting som indikerer at Iphone 5S er en ny modell, en redesignet hjemknapp og en dobbel LED-blits på baksiden. Mer om det straks.

Minste toppmodell

Skjermen er fremdeles 4-tommer med en oppløsning på 1136×640 og en pikseltetthet på 326 ppi. Den er like flott å se på som før, skarp og lyssterk, men fargetonene virker noe varmere enn hos forgjengeren.

Med sine 4 tommer er den en del mindre enn konkurrenter som Nokia Lumia 1020 (4,5″), HTC One (4,7″), Samsung Galaxy S4 og Sony Xperia Z1 (begge 5″). Til gjengjeld er den mye mer håndterbar.

Hvilken skjermstørrelse som er best, er mer en smakssak enn noe annet. For noen er det viktig å ha en telefon som er lett å bruke med en hånd og tar liten plass i lomma, for andre er det viktig å ha stor skjermflate å se video og spille på.

Etter å ha brukt en del større mobiler i seinere tid, føles det imidlertid stadig mer forlokkende med en større skjerm. Apple trenger ikke å dra den langt over i 5-tommersklassen, men en halv tomme større hadde ikke vært å forakte, såfremt de klarer det uten at telefonen vokser noe særlig større enn nå.

Innovativ hjemknapp

Ett trykk og du er hekta. Det er i hvert fall vi etter å ha brukt den nye fingeravtrykksleseren til Iphone 5S. Hjemknappen ser nemlig annerledes ut, og det er ikke bare av estetiske grunner.

Det firkantede ikonet er nå borte, i stedet er det en metallring som omkranser den nå nesten helt flate knappen.

Ringen fungerer som en aktiveringsmekanisme for den nye biometriske sensoren kalt Touch ID, som befinner seg under hjemknappen og som du kan bruke til å låse opp telefonen. Farvel passord – i hvert fall nesten.

Det er nesten som et magisk triks.

Du trykker på hjemknappen, lar så fingeren hvile på knappen, og vips, er du inne. Det er så smidig at man nesten ikke tror telefonen er låst i utgangspunktet.

Ikke helt perfekt

Å sette opp Touch ID er gjort på noen minutter via en enkel veiviser, og telefonen kan huske opptil fem fingeravtrykk, både dine egne og andres. Folk har fått det til å fungere med andre kroppsdeler – og dyr – hvis det skulle være behov for det.

Behovet for kodelås forsvinner ikke helt om man tar i bruk Touch ID. Du må taste inn passord når du starter telefonen på nytt eller hvis du ikke har låst den opp på over 48 timer.

Sensoren er presis, men hvis du er våt på fingeren eller bare legger den delvis på hjemknappen, er det ikke garantert at den reagerer. Vantene dine kan du av åpenbare grunner glemme å bruke.

Hva med sikkerheten?

Tredjeparter kan enn så lenge ikke ta i bruk Touch ID, og selv om det ville gjort funksjonen enda mer nyttig, er det garantert store sikkerhetsutfordringer som må løses før det vil være aktuelt.

Apropos sikkerhet: Er du bekymret over at Apple lagrer fingeravtrykkene dine i en egen database NSA får fri tilgang til, kan du slappe av. Alle fingeravtrykk krypteres og lagres lokalt på telefonen, ikke på datamaskinen din eller i skyen.

Det har vist seg å være mulig å hacke sensoren, men prosessen er så tungvint at det er neppe noe folk flest trenger å være redd for at rammer dem. Hvis du har svært hemmelige data på telefonen din, er dessuten Touch ID ikke laget for å være løsningen på dine problemer.

For folk flest vil Touch ID gjøre det mye enklere å sikre telefonene sine. Ifølge Apple er det bare 50 prosent av brukerne som tar i bruk kodelås, men vi tipper det vil bli flere nå.

Å spare noen sekunder hver gang man skal taste den inn høres ikke mye ut, men i det lange løp kan det være mye å hente, spesielt om man er blant dem som gjør denne prosessen over 100 ganger om dagen (det er mange av oss).

Å låse opp en telefon vil aldri bli det samme igjen.

Kjapp – kan bli enda kjappere

At en ny Iphone er kjappere enn den gamle, er så godt som skrevet i stein. Iphone 5S er intet unntak. Den nye A7-prosessoren suser av gårde i et imponerende tempo. På papiret er den dobbelt så rask som forgjengeren, selv om vi i bruk ikke opplever så store forskjeller fra 5-eren. Å gå fra Iphone 4 eller 4S vil derimot oppleves som en helt ny verden.

Vi har uansett ikke sett antydning til hakking i løpet av testperioden, spill ser fantastiske ut, bilder knipses raskere enn vi klarer å si smil, og nettsider lastes inn i en susende fart. Kan den bli noe kjappere? At 5S nå endelig støtter alle norske 4G-nettverk, utgjør også en stor forskjell.

Det beste er at den vil kunne bli enda bedre i framtida. A7-prosessoren er basert på 64-bit arkitektur, hvilket betyr at den kan kjøre langt flere samtidige oppgaver enn tidligere prosessorer.

Enn så lenge er det få utviklere som har sluppet 64-bit apper for Iphone 5S, når det skjer, er det grunn til å tro at ytelsesforbedringene vil bli enda mer merkbare.

Litt større batteri

Det samme gjelder for den nye M7-prosessoren, en støtteprosessor som samler inn data som fanges opp av akselerometer, gyroskop og kompass. Apper som tar i bruk disse sensorene, jobber ofte konstant i bakgrunnen, og fordelen med å skille ut oppgavene i en egen prosessor, skal være mer effektiv strømbruk.

Treningsapper som Runkeeper og Moves vil dermed ikke bli en like stor belastning på batterikapasiteten som før. M7-prosessoren kan merke når telefonen ikke har blitt brukt på en stund, og slutter dermed å søke etter nettverkssignal, noe som også vil spare strøm.

Den merker dessuten når du bytter mellom å kjøre og gå i kartapplikasjoner, og bytter veibeskrivelsen deretter. Smart!

Den nye Iphonen kommer med et større batteri enn den gamle, og vi opplever også batteritida som bedre, spesielt i standby. Men som med alle dagens toppmodeller kan du ikke forvente så mye mer enn at den varer dagen ut, i hvert fall med aktiv bruk.

Bedre kamera

Iphone 5S har fremdeles et 8 megapiksel kamera på baksiden. Det kommer imidlertid med en større bildesensor og blenderåpning, hvilket betyr at det er mer lysfølsomt og tar bedre bilder i mørke.

På baksiden finnes også en ny dobbel LED-lampe som skal bidra til at bildene ser mer naturlige ut når du bruker blits. Litt mindre blåskjær og spøkelsesansikter, med andre ord.

Kvalitetsforskjellen er ikke som natt og dag, men den synes. Fargegjengivelsen virker generelt noe bedre, og det er flere detaljer og mindre grums på bilder tatt innendørs og i dårlige lysomgivelser. Blitslyset oppleves også som mer behagelig.

På programvare-siden er det også noen spennende nyheter. Panorama-funksjonen skal være 50 prosent raskere enn før. Det er en ny «burst mode» som tar ti bilder i sekunder, og deretter velger det beste bildet for deg.

Den kuleste funksjonen er imidlertid «slo-mo», eller «sakte» som Apple har valgt å kalle den på norsk, som lar deg ta opp 720p video i 120 bilder per sekund for deretter å kunne spille av deler av videoen i en fjerdedels hastighet. Kanskje ikke så nyttig, men akk så morsomt!

Takket være ny prosessor går det også lynraskt å ta bilder. HRD-bilder knipses umiddelbart. Så raskt opplever vi de færreste andre mobilkameraer. Iphone 5S er kanskje ikke det beste mobilkameraet, men totalpakken med brukervennlighet og hastighet gjør den til en meget god «all-rounder».

Nytt operativsystem

Iphone 5S kommer naturligvis med iOS 7, som du kan lese mer om her. Noen av de viktigste nyhetene er ny design, kontrollsenter, ny multitasking-meny og bedre nettleser. Dette er ikke noe vi ikke har sett i andre mobiloperativsystemer før, men nyttig og godt gjennomført likevel. Iphone er som alltid enkel å bruke.

Hvis det er ett område vi ønsker forbedring på i iOS, må det være tastaturet, som for det meste har vært uforandret siden 2007. Sveipe-tastaturer som Swype og SwiftKey har revolusjonert måten man skriver på berøringsskjermer, og en smartere løsning fra Apple hadde ikke vært å forakte.

Apples iWork- og iLife-apper følger også med gratis når du kjøper telefonen, hvilket betyr at du nå får gode verktøy for å skrive tekstdokumenter, lage presentasjoner, redigere bilder og video med på kjøpet. De er absolutt verdt å ta en titt på.

Konklusjon

Alt i alt er Iphone 5S en ypperlig smarttelefon som tilfredsstiller på de fleste områder. Apple har ikke gjort mange endringer denne gangen, men de få utgjør en stor forskjell. Vi snakker lynkjapp ytelse, et svært godt kamera med bedre blits og en innovativ hjemknapp ingen andre kan skilte med.

iOS er et brukervennlig og velfungerende operativsystem, og iOS 7 puster nytt liv i plattformen. Utvalget på App Store er fortsatt i en klasse for seg selv.

Fotoentusiastene vil kanskje foretrekke Nokia Lumia 1020, mens lydentusiaster muligens heller lar seg friste av LG G2. Men Iphone 5S er per i dag den beste, mest komplette smarttelefonen. Er du interessert i den beste kameramobilen bør du lese denne testen.

Har du allerede en Iphone 5, ville vi kanskje ventet ett år til. Bare ikke gå i fella ved å prøve Touch ID, da vil fristelsen kunne bli for stor. Har du Iphone 4S eller eldre, vil du få større glede av forbedringene på alle måter.

Sammenlignet med øvrige toppmodeller på markedet er imidlertid Apples telefon blant de minste hva gjelder skjermstørrelse, noe som er positivt eller negativt avhengig av hvem du spør.

Iphone 5S er også den desidert dyreste. Den har en startpris på 5790 kroner for 16 GB-modellen, og fortsetter på 6690 kroner for 32 GB-utgaven og 7590 kroner for 64 GB-varianten.

Les også:
På jakt etter ny mobil? Sjekk alle testene her!
Mobilfeil kan føre til massiv databruk
Blir du kvalm av iOS 7? Nå skal det være fikset