bilindustrien

(Dagbladet): I kveld tar Molde i mot gulljagende Rosenborg på Aker stadion. For Ole Gunnar Solskjærs del handler kampen om det samme som situasjonen ellers siste månedene: Fortsette snuoperasjonen etter den dårlige sesongstarten.

Tidligere denne uka fikk Molde-sjefen en ekstra porsjon selvtillit før rundens godbit. Han ble nemlig – nok en gang – rost opp i skyene av selveste Sir Alex Ferguson.

Da tidenes manager lanserte selvbiografien sin på tirsdag, sa han nemlig dette om sin tidligere elevs trenerkarriere så langt:

- Han har gjort det fantastisk bra, selv om han har hatt en tøff andresesong (tredjesesong, red. anm.).

- Mange tror ikke at han er så tøff, men han er sterkere mentalt enn folk tror. Han gjør alltid en førsteklasses jobb, og han vil gjøre det bra, sa Ferguson videre.

- Kjekt med skryt

Solskjær, som sjelden bruker store ord når han snakker om seg selv, mener han bare har vært naturlig.

- Det er alltid kjekt med skryt, men jeg oppførte meg alltid bare naturlig ut i fra mine verdier. Jeg har alltid hatt respekt for manageren sine valg og alltid respekt for mine lagkameraters kvaliteter. Jeg la alltid min stolthet i å yte mitt beste uansett trening, full kamp eller innbytte, sier han til Dagbladet.

En ung trener kunne sannsynligvis ikke fått skryt fra et mer egnet sted enn fra Ferguson, men Solskjær er usikker på hvilken betydning hyllesten har for karrieren.

- Det har jeg ingen formening om. Jeg tror de fleste kjenner meg som person ut i fra mine år som spiller og eventuelt nå følger mine resultater, som jo er avgjørende for managere, sier han til Dagbladet.

I forbindelse med boklanseringen tirsdag, skrøt også Ferguson av Molde-sjefen for at han er tålmodig, hardtarbeidende og et «sjeldent» menneske.

- Molde viktigst

Henning Berg, som spilte sammen med Solskjær under Ferguson i United er ikke i tvil om at kristiansunderen bør ta skrytet til seg.

- Det er gode anbefalinger når det kommer derfra, og det er ikke noe nytt at Ferguson og Ole Gunnar har et godt forhold, sier Henning Berg til Dagbladet.

Den tidligere LSK- og Blackburn-bossen mener imidlertid at det er vel så viktig at Solskjær fortsetter å oppnå gode resultater med Molde.

- Det aller viktigste for Ole Gunnar er det han gjør i Molde. Det er det som vil avgjøre hvor han vil havne etterhvert. Han har gjort en meget, meget god jobb så langt, sier Berg.

Solskjær har aldri lagt skjul på at den ultimate drømmen er å bli trener for Manchester United. Berg tror kompisen kan klare nettopp det, men peker på at han må ta rette valg de neste årene.

United i framtida

- Han må nok vente lenge på United, men du skal aldri si aldri. Det gjenstår uansett noen mellomstasjoner. Hvis han kan vise seg fram i England eller en annen stor europeisk liga, så vil han være en aktuell kandidat. Han kjenner United og klubbens verdier, sier Berg.

Også Erik Solér, som kjenner den internasjonale fotballen godt, ser for seg Solskjær som framtidig United-boss.

- Absolutt. Det er ingenting som tilsier at han ikke skal være en kandidat i framtida. Når han får mer erfaring, så kan han definitivt ikle den rollen en dag, sier han.

• Følg Manchester United-Stoke og Molde-Rosenborg her fra kl. 16!

(Dagbladet): Dersom mange av vennene dine på Facebook har byttet bilde til en sjiraff de siste dagene, handler det trolig om at de har svart feil på en gåte som nå spres på det sosiale mediet.

- Jeg prøvde å svare på en gåte, og fikk det galt, forklarer en Facebook-bruker med sjiraffbilde til Dagbladet.

Gåta presenteres som «den store giraff-utfordringen». Svarer man rett får man beholde det profilbildet man har. Svarer man feil må man forandre bildet til et med en sjiraff på, og beholde dette i tre dager.

For å delta må man sende sitt forslag til svar i en innboks-melding til en person som allerede har prøvd seg på gåta, og denne personen vil deretter fortelle deg om du har svart rett eller galt.

Gåta lyder forøvrig:

«03:00, det ringer på døren og du våkner. Uventede gjester og det er foreldrene dine, de er der for frokost. Du har jordbærsyltetøy, honning, vin, brød og ost. Hva er det første du åpner?»

– Et godt språk er viktig både for den sosiale og akademiske utviklingen hos barnet, har professor Ingunn Størksen, forsker bak Skoleklar-prosjektet, forklart til Mammanett tidligere i høst.

Og det er ingen tvil: Foreldre har stor betydning for hvor godt ordforråd barnet får  – jobben starter allerede på barnets første levedag.

Dette er rådene pedagoger og språkforskere gir til foreldrene.

1. Les høyt for barnet ditt

Å lese høyt for barn er ikke bare en koselig hyggestund for deg og barnet, det kan også bidra til å øke barnets forståelse for ordene.

- Man kan lese bøker for en nyfødt baby, men for noen virker det kanskje mer naturlig å gjøre dette når babyen har blitt så stor at han oppfatter bildene i boka. Dette gjør barnet rundt seks måneders alder. Velg bildebøker med morsomme bilder og pekebøker som barnet kan holde selv, råder førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus til Mammanett.no.

- Bøker øker ordforrådet ved at man for det første har noe å snakke sammen om, og for det andre vil barnet lære ord og ting man ellers ikke ville snakket om.

Et eksempel er når et barn som bor i byen, leser en bok om dyrene på en gård. Barnet kan lære om fenomener og gjenstander det ikke vanligvis opplever i sin hverdag, gjennom bøkene, sier Gram Garmann.

Når vi leser, bruker vi en større variasjon av ord enn vi gjør i en vanlig samtale, dette gjelder også barnebøker til større barn.

- Velg litteratur som du tenker at har noe å gi til barnet. Ikke alle barnebøker har interessant eller godt språk, påpeker Magnhild Selås. Hun er førsteamanuensis og språkforsker ved Universitetet i Bergen.

- En gammel oversettelse av «Heidi» gir et annet ordforråd enn «Svein og Rotta», som gir et annet ordforråd enn Donald Duck. La barnet få varierte opplevelser på ulike arenaer. Lær også barnet til å spørre når det ikke forstår.

2. Snakk og lytt!

Det har i perioder vært diskutert hvorvidt det å snakke til spedbarn med babystemme eller babyspråk er riktig eller ikke.

- Det er ikke bare greit, men også viktig å snakke babyspråk med din baby, sa forfatter og barnesykepleier Inger Pauline Landsem til Mammanett i fjor.

Gram Garmann mener også det er viktig å snakke mye med barna sine, helt fra begynnelsen av.

- Det første året jobber barnet aktivt med å lytte og forstå hva som skjer rundt seg, og hva andre sier. Forståelsen er større enn ordforrådet, og det er også en forutsetning for språkutviklingen. Jo mer du prater med barnet, jo mer blir ditt barn vant til å høre ord i forskjellige sammenhenger.

I den hektiske hverdagen hvor alt skal gå fort og helst skulle ha skjedd i går – gi barna den tida de trenger for å snakke.

- Din baby kommuniserer ved å «si» noe, lage en lyd, en grimase eller noe annet, og den voksne kan respondere og prøve å tolke lydene barna lager, som meningsfulle, sier Selås.

- Barnet lærer at man deler på å «ha ordet», og at det er fint. Dessuten kan språket faktisk brukes til noe: formidle, få kontakt, overføre viktig informasjon (jeg er sulten!) eller noe annet. Barn begynner også å lage lyder, og den voksne bør ta opp tråden og samtale, for å vise barnet at det er viktig og blir sett, sier Selås.

3. Opplev ting sammen med barnet

Selås mener også at det er viktig å la barna få varierte opplevelser for å få et variert ordforråd.

- Hvis en er med på fisketur, kan man lære mange nye begrep:  spindel, sluk, sen, snelle, sei og så videre, som man ikke ville lært ellers. En får møte begrepene ute i verden, som er viktig for at de skal feste seg.

Og jo flere opplevelser, jo større ordforråd, ifølge Selås.

- Et ord en har mange assosiasjoner til, er lettere å huske. For hver arena barnet møter, lærer det nye begrep. Førstehåndserfaringer er veldig bra, det at en møter nye fenomen, får prøve, kjenne, lukte. Da blir ordet satt inn i et nettverk av betydning.

4. Syng med barnet

- Å synge kan også utvikle barns ordforråd, sier  Gram Garmann.

- Men på en litt annen måte enn ved for eksempel høytlesing av bok. Mange barnesanger har ofte litt tullete eller gammeldagse ord. Et eksempel er den kjente barnesangen «Byssan lull, koka kittelen full.» Jeg tror ikke barnet – og kanskje heller ikke så mange voksne – egentlig vet hva det betyr, men det stimulerer likevel språkutviklingen til barnet og lærer det å smake på ord og bli kjent med språk som form.

Gram Garmann understreker at det er en forutsetning for å lære å lese og skrive når barnet blir eldre.

- Når man skal skrive og lese, må man koble lyd med bokstav, så man må kunne lytte ut lyder i et ord for å kunne skrive det. Rim, regler og barnesanger kan hjelpe barnet til å lytte ut lydene i språket.

5. Lek med barnet

Lek stimulerer også språket. Magnhild Selås anbefaler leker og regler med lyd, rytme og bevegelse:

• Titt-tei-leker
• Finger- og kileleker. Eks: titil, tåtil og tommeltott, slikkepott…
• Bevegelsessanger der lyd, rytme, bevegelse og nærhet henger sammen. Eks: «Ro, ro, ro min båt» osv.  

6. La barnet få bruke apper

Margareth Sandvik, dosent i norskdidaktikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, har gjennomført en studie om bruk av interaktive tavler og lesebrett i barnehagen. Og erfaringene er gode.

- Erfaringene fra studien viser at apper kan stimulere barnets språkutvikling, i tillegg til å gi barnet digitale ferdigheter. Det er ingen tvil om at apper kan berike det enkelte barnets språkferdigheter, slår hun fast.

Her er Margareth Sandviks anbefalinger av apper:

• Se og si: Norsk app bygget på bok av Kari Grossmann. Her skal barnet finne gjenstander, og trene på ordforråd.
• Pekbok: svensk
• Kvitre: Ulike fuglelyder, for større barn.
• Toca Boca: Ulike aktiviteter, yrke/samfunn.
• Tegnebrett, Coloring: Tegneapper:
• Puppet Pals: Lag eventyr og fortellinger, skriv tekst, les inn tekst, sett inn bilder/film.
• Book Creator: lag bok, skriv tekst, les inn tekst, sett inn bilder/film – en kreativ app!
• SirMania: Norsk app

- For PC finnes Sofie-spillene, som er rettet mot barn fra 2,5 til 5 år, tipser hun.

Sandvik forteller også at for litt større barn er brettspillet Alias junior supert for å trene opp ordforrådet og bruk av synonymer. Spillet er anbefalt for barn fra fem år, men det er nok en fordel at de kan lese litt.

7. La barna gå i barnehage

Nina Gram Garmann mener også at barnehage gir barna bedre ordforråd.

- La barna gå i barnehage fra de er små! I barnehagen arbeider personalet bevisst med språk og ordforråd. Dette er særlig viktig for barn som skal gå på norsk skole, men som snakker et annet språk hjemme. Det er ikke vanskelig for barn å lære flere språk, men for å lære flere språk godt, må barnet være i miljøer hvor språkene brukes mye. Det kan ta så mye som fem til sju år å opparbeide et ordforråd som man kan bruke i faglige sammenhenger, og da er det viktig at barnet begynner å lære norsk lenge før det begynner på skolen, sier hun til Mammanett.no.

En doktoravhandling fra mars 2013 undersøkte sammenhengen mellom barns deltakelse i barnehage fra ettårsalderen og atferdsproblemer og språkutvikling. Data fra 20 000 – 70 000 barn fra den Norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ble brukt som grunnlagsmateriale.

Barn som går i barnehage eller familiebarnehage har en redusert risiko for sen språklig utvikling, viser de samlede resultatene fra de tre artiklene som inngår i denne avhandlingen. Barna viste ikke høyere nivåer av atferdsproblemer, ifølge Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ:

Signaliser med hele deg at du lytter til barnet ditt, og at det kan bruke den tiden det trenger Apper for baby og smårollinger
Sosial med baby: Aktivitetene dere kan gjøre sammen
Slik leker du med din baby
Lær barnet å skrive – før skolestart

Oslo opplever en ransbølge i høst. På mindre enn to uker har politiet fått meldinger om 54 ran. Det yngste offeret er en 12 år gammel gutt, det eldste en 69-årig kvinne.

I oktober er det i gjennomsnitt begått nesten fire ran daglig. Til sammen har 59 personer opplevd å bli ranet, skriver Aftenposten.

I alt 17 personer er mistenkt eller siktet for 13 ran. I fire av sakene er det flere mistenkte og siktede. Fra januar til oktober i år har Oslo hatt 686 ran mot 655 tilfeller i fjor.

Unge ranere

Stovner politidistrikt har ti ferske ransaker på bordet. Alle i løpet av 14 dager i oktober. Mellom to og fire personer er gjerningsmenn. I noen av tilfellene truer de med kniv mot mage eller ansikt, andre ganger angriper de bakfra og legger ofrene i bakken.

De kommer også med sterke trusler. Samtlige ran har skjedd på kveldstid og i helgene.

– Alle ransmennene er gutter og av utenlandsk opprinnelse. De er mellom 16 og 20 år, mens de fornærmede er mellom 16 og 67 år, sier John Roger Lund, stasjonssjef ved Stovner politidistrikt, til Aftenposten.

Truer familien

Politioverbetjent Anne Alræk Solem sier at ranerne truer med å ta offeret eller vedkommendes familie.

– Vi håper likevel folk vil melde ifra. Erfaringer viser at truslene blir borte når politiet får vite om dem. Da går «luften ut av ballongen» hos dem som har fremsatt dem, sier Alræk Solem.

Ranerne går etter verdigjenstander og truer til seg dyre merkeklær og særlig mobiltelefoner. Ranerne tjener ifølge politiet mellom 1.000 og 1.500 kroner på å videreselge en mobiltelefon.

Oslo-politiet opplyser lørdag morgen til NTB at de ikke har fått meldinger om noen ran i Oslo natt til lørdag. Men på Tøyen opplevde en person at noen tok telefonen han hadde i hendene og løp fra stedet. I slike tilfeller regnes saken som et grovt tyveri. (©NTB)