bilindustrien

Informasjon om inntekts- og skatteforhold er et sentralt og helt avgjørende premiss for samfunnsdebatten. Åpenhet gir oss en helt nødvendig mulighet til å diskutere hvordan vårt økonomiske system fungerer, hvordan inntekts- og skatteutviklingen er. Det gir innblikk i fordelingspolitikk, verdien på fellesgoder og sosiale og geopolitiske forhold.

Den nye regjeringen vil begrense medienes adgang til offentlige skattelister. Det bør den avstå fra. Spesielt Høyre bør ha forutsetninger for å forstå verdien av åpenhet også om disse spørsmål. Norge har en historisk god og lang tradisjon for offentlighet rundt skattesystemet, og hva enkeltpersoner og grupper bidrar med til fellesskapet.

Enhver innskrenking av mulighetene til å drive journalistisk virksomhet basert på skattelistene er en undergraving av offentlighetsprinsippet på et av samfunnets viktigste områder.

Når det er sagt: Vi i mediene må finne oss i debatt om hvordan vi benytter informasjonen, og i hvilket omfang. Oppstillingene er såkalt godt stoff. Det vet vi. Og vi skal være ærlige nok til å vedgå at underholdningspreget noen ganger kan ha blitt i overkant påtrengende. Men slike utslag gir ikke politikerne rett til å være smaksdommere. Det er vi i mediene som må forvalte redigeringsansvaret.

Når politikere fra den nye regjeringen snakker om skattelister er ordbruken preget av moralsk forargelse over “underholdning”, “snoking”, “kikkermentalitet”, og “grafsing i privatlivet”. Det kan man godt mene, men det står fast at hva hver enkelt av oss har i inntekt, og hva vi betaler i skatt, er det viktigste premisset for å kunne føre en offentlig samtale om finansiering av velferdsstaten, skattesystem og skattettenivå.

Det er for eksempel lett å fastslå at vi mediefolk tilhører en gruppe som tjener bra sammenliknet med mange andre bransjer. Det samme kan man si om norske fotballspillere — alder og prestasjoner tatt i betraktning. Og hva med kulturarbeidere? Og lærere? De langt fleste innen norsk kulturliv tjener dårlig, og mange vil hevde at nettopp lærere – og omsorgsarbeidere – burde avlønnes bedre. Samtidig ser vi at pengeflyttere av ulikt kaliber finnes i den andre enden av skalaen — sammen med for eksempel forretningsadvokater og kommunikasjonsrådgivere med timelønn på mellom tre og fem tusen kroner.

Hva ulike grupper og individer tjener og bidrar med til fellesskapet har vært offentlig informasjon i Norge helt tilbake til 1800-tallet. Ligningsprotokollen ble lagt ut til gjennomsyn for at du skulle sjekke om opplysningene var riktige, og ingen kunne egentlig kontrollere om du kastet et blikk på naboens ligning i samme omgang.  Protokollen var et kontrollinstrument.

Innsyn har vært — og er – en viktig forutsetning for at folk skal kunne ha tillit til skattesystemet. Også pressens tilgang til skattelistene, og muligheten til å drive kritisk journalistikk rundt disse, har blitt sett på som vesentlig av både politikere og folk flest. Det er ikke uten grunn at Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge hver høst er en begivenhet som i seg selv utløser flere journalistiske prosjekter.

Politikere bør også være opptatt av at offentlige skattelister bidrar til systemets legitimitet. Det er grunn til å tro at åpenhet har en forebyggende effekt mot svart økonomi — og korrupsjon.

(Dagbladet): Det er ingen tvil om at fjoråret ble solid for eierne av Frank Mohn-konsernet. Trond Mohn er Bergens største private arbeidsgiver, og er i tillegg en stor bidragsyter til norsk idrettsliv og forskning og har en rekke tillitsverv.

Hans donasjoner og gaver nærmer seg en milliard kroner. Han har blant annet gitt millionbeløp til Tromsø IL, Brann, Universitetet i Tromsø, St. Olavs Hospital i Trondheim og opprettet Bergens forskningsstiftelse gjennom en donasjon  på 250 millioner.

Trond Mohn og sønnen Frederik tjente i fjor mest av alle i hele Norge i 2012. Mens far tjente 323 millioner kroner, tjente sønnen 142 millioner kroner. Det gir dem en sammenlagt månedslønn på 38 millioner kroner.

Tar igjen faren

Begge har økt sine inntekter fra året før: Mens Trond Mohn hadde 311 millioner i inntekt, hadde sønnen ingen oppført inntekt for inntektsåret 2011. Senior toppet også inntektslistene i fjor.

Men formuen til Mohn senior krymper. Han hadde nemlig en formue på 4,2 milliarder kroner i 2011, mens han har oppført 3,9 milliarder i fjor.

Junior ser ut til å være på vei til å ta han igjen – med sin formue på 3,5 milliarder kroner, som er en økning på rundt 400 millioner kroner.

Anmeldt til Økokrim

Tilsynelatende tjente junior så mye penger at norske myndigheter reagerte.

Han ble nemlig anmeldt til Økokrim av Finanstilsynet på slutten av fjoråret, mistenkt for brudd på verdipapirloven. BT skriver at spørsmålene har dreid seg om hvorvidt han hadde vært kjent med informasjon som aksjemarkedet for øvrig ikke visste noe om, da han gjennom sitt investeringsselskap kjøpte aksjer for 12 millioner kroner i riggselskapet Songa Offshore.

I vår konkluderte Økokrim imidlertid med at det ikke var grunnlag for å straffeforfølge Mohn, og henla saken på grunn av bevisets stilling.

Nummer tre på lista tjener langt mindre enn Mohn senior og junior.

Oslo-mannen Espen Nordhus har tjent 104,4 millioner gjennom selskapet Nordpolen Holding. Nummer fire er næringslivsmannen Alf Christian Thorkildsen. Han hadde en inntekt på 102,2 millioner kroner. Eiendomsmagnat Peter Groth tjente 96 millioner, mens hotellkonge Petter Stordalen tjente 88,2 millioner kroner.

Andre å merke seg på lista er blant annet 20 år gamle Gustav Magnar Witzøe, som hadde en inntekt på 61,6 millioner kroner. 20-åringen har hele 2,4 milliarder i formue. De enorme verdiene kommer fra at han har arvet majoriteten av aksjene i det svært lønnsomme oppdrettsselskapet Salmar gjennom investeringsselskapet Kverva.

(Dagbladet): Nå i natt ble skattelistene for 2012 offentliggjort.

Mannen som har tronet som Norges rikeste i fire år på rad, tobakksarvingen Johan Henrik Andresen, har stupt på skattelistene.

Fra at han i fjor sto med oppført med en formue på hele 11,1 milliarder kroner, står han nå oppført med 9,8 milliarder kroner. Årsaken er ifølge DN at han har overført store verdier til sine barn.

Andresen driver industri- og finanskonsernet Ferd. Andresen er tidligere kjent som «tobakksprinsen», siden hans familie i flere generasjoner drev produksjon av tobakk. Noen år etter at han overtok etter sin far stumpet han røyken og solgte tobakksvirksomheten ut av landet.

Krympte med 4,4 milliarder

Andresen har også gått ned i inntekt, fra 11 millioner på fjorårets liste til 9,8 millioner på skattelistene for 2012.

Eiendomskongen Olav Thon har bysket forbi han på lista, og topper lista over de rikeste med 9,9 milliarder kroner i ligningsbasert formue. 90-åringen tjente 37 millioner kroner, og skattet 124 millioner.

Kjell Inge Røkke har også gått forbi Andresen, med en formue på litt over ni milliarder kroner. Han står imidlertid oppført med null kroner i inntekt. Røkke må likevel ut med 99 millioner i skatt.

Røkke økte pengebingen

Av de tre toppene er det Røkke som har økt formuen mest. Fra 2011 økte han formuen sin med over én milliard kroner.

Det er investor Trond Mohn (70) som følger etter de tre på lista, med en formue på 3,9 milliarder kroner. Mohn er også mannen som tjente aller mest i fjor. Ifølge skattelistene tjente han 232 millioner kroner, og det er sønnen Frederik som tjente nest best.

Frederik Wilhelm Mohn nærmer seg også farens formue, med sine 3,5 milliarder på bok. Han er Norges sjette rikeste.

Den femte rikeste er Pareto-gründer Svein Støle (50). Pareto er verdens største meglerhus innenfor shipping og oljeservice.