bilindustrien

(Dagbladet): Dagbladet har gått gjennom årsrapportene til de største selskapene med statlig eierskap, der de aller fleste oppgir hva konsernledelsen får utbetalt. Tallene er deretter sammenliknet med tallene fra skattelistene.

Statoil-sjef Helge Lund og Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er blant dem som tjener aller mest.

Ifølge årsrapporten fikk Lund 13,8 millioner kroner utbetalt i samlede godtgjørelser i 2012, mens skattelistene gir han en inntekt på 14,3 millioner. Baksaas fikk ifølge årsrapporten til Telenor 10,7 millioner kroner, mens skattelistene gir han en inntekt på 12,2 millioner kroner. Lund hevet hele 3,3 millioner i bonus.

Begge hadde ifølge årsrapportene en millionøkning fra 2011 til 2012: Lund gikk opp 1,6 millioner og Baksaas 1,4 millioner.

Til sammenlikning hadde daværende statsminister Jens Stoltenberg 1,4 millioner i lønn i 2012. AltsÃ¥ like mye som Baksaas’ lønnsøkning.

Tar nesten igjen sjefene

Mens de fleste i toppledelsen i både Statoil og Telenor tjener mellom rundt én til seks millioner kroner i samlede godtgjørelser, er det enkelte som nesten tar igjen konsernsjefene.

Spesielt britiske John Knight (54) i Statoil peker seg ut. Han tjener 12,2 millioner kroner i sin stilling som konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling. I Houston finner vi amerikanske William Maloney (58). Han får totalt 9,4 millioner kroner som konserndirektør med ansvar for utvikling og produksjon i Nord-Amerika.

- De er rekruttert i et annet marked enn de norske konserndirektørene. Vi måtte legge til rette for å være konkurransedyktige i rekrutteringsmarkedet de er en del av, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. til Dagbladet.

- Det er nok mulig å finne eksempler på høyere godtgjørelser i henholdsvis London og Houston. Vi er nok ikke lønnsledende, og slik skal det være, sier han.

600 000 unna sjefen

I Telenor er det ogsÃ¥ til utlandet vi mÃ¥ se for Ã¥ finne de som kjemper med Baksaas i lønnstoppen. For konserndirektør og Asia-sjef Sigve Brekke fÃ¥r utbetalt hele 10,1 millioner kroner – altsÃ¥ bare 600 000 kroner unna Telenor-toppsjefen.

Bare 2,9 av de over 10 millionene får han i fastlønn. Han får nemlig 5,1 millioner i «andre ytelser» blant annet på grunn av hans internasjonale toppjobb. Brekke fikk også 1,1 millioner i bonus.

Selv om den rødgrønne regjeringen i åtte år har forsøkt å få bukt med høye lederlønninger og gullkantede bonus- og pensjonsavtaler i statlige selskap, har ikke alt gått rette veien for Giske & co.

Refset bonusordning

I et brev sendt til oppdrettsselskapet Cermaq mandag denne uka går den nå avgåtte nærings- og handelsministeren hardt ut mot en bonusordning. I juli i år ble det nemlig kjent at de seks toppsjefene i selskapet hadde fått en bonus på tilsammen sju millioner kroner i forbindelse med salg av fôrvirksomheten Ewos.

I brevet skriver Giske at han er «lite tilfreds med at staten ikke ble orientert om bonusordningen før eller etter at de aktuelle bonusavtalene ble inngått i mai 2013», og at avtalene helt klart går utover «de synspunktene som vi som største aksjonær har gitt uttrykk for».

Cermaq-styret vedtok lederlønnserklæringen allerede i mars, altså flere måneder før ekstrabonusen kom på plass. Likevel ble ikke erklæringen oppdatert med den nye bonusen under generalforsamlingen. Konsernsjef Jon Hindar har sagt til Finansavisen at de ba sin juridiske rådgiver om det var nødvendig.

- Vi fikk rådet at det var det ikke, og at det var mer naturlig å inkludere det i neste års lederlønnserklæring, sa konsernsjef Jon Hindar til Finansavisen.

Han avviser at bonusdetaljen ble forsøkt holdt skjult for aksjonærene.

- Vi har aldri hatt ønske om å holde noe skjult for generalforsamlingen. Spørsmålet er snarere hva som er formelt korrekt framferd, mener Hindar.

(Dagbladet): De har preget sportssidene i avisene i årevis, og er enere innen sine idretter. Likevel står blant andre Aksel Lund Svindal, Suzann Pettersen og Morten Gamst Pedersen med null i inntekt i de norske skatteregisterne.

Forklaringen er enkel.

Mange av utøverne har meldt flytting ut av landet, og dermed skatter de ikke til Norge av inntekten sin.

0 i inntekt

Aksel Lund Svindal har meldt flytting til Østerrike og står oppført med null i inntekt, formue og skatt for inntektsåret 2012. I de tre foregående årene tjente han henholdsvis, 17,6 millioner, 20,5 millioner og 19,4 millioner kroner.

De pengene er altså flyttet ut av Norge.

Flere andre står også med null i inntekt og skatt.

Morten Gamst Pedersen, John Arne Riise, Petter Solberg, håndballspiller Håvard Tvedten, syklist Thor Hushovd og fotballspilleren Alexander Tettey er noen av dem som skatter til andre land enn Norge, og står dermed oppført med null i inntekt og skatt hos Skatteetaten.

Ulovlig inntekt?

John Carew, derimot, har en netto inntekt på 163 000 og en formue på over ti millioner kroner i fjor. Det er åtte millioner kroner mindre enn i 2011, men nesten hele inntekten spises av skatten Carew blir utlignet.

Personer som er bosatt i utlandet må uansett skatte til Norge av eiendelene de eier her.

For boksedronninga Cecilia Brækhus er situasjonen litt annerledes. Hun finnes ikke i det norske skattesøket, men har kjempet en årelang kamp mot myndighetene for å slippe å skatte til Norge.

Grunnen er selvfølgelig at hun er bosatt i Tyskland, og tjener paradoksalt pengene sine på en aktivitet som så langt har vært forbudt i Norge.

- Det er veldig morsomt at de skal ha alle pengene mine, selv om jeg ikke kan bokse her, sa Cecilia Brækhus til Dagens Næringsliv i 2012.

Idrettsfond

Også for spydkjempen Andreas Thorkildsen er situasjonen annerledes enn for de utlendige nullskatteyterne i idretten. Thorkildsen står oppført med 1169 kroner i inntekt, men skatter nesten 100 000 kroner for fjoråret.

Idrettsutøvere i Norge kan nemlig sette pris- og sponsorpenger inn i spesielle idrettsfond, som gjør all inntekt skattefri inntil de tar ut utbytte av fondene sine. Tanken er at utøverne skal ha en mulighet til å fordele inntekten sin utøver hele livsløpet, selv etter at karrieren er over.

Selv om man på grunn av fradrag har null i nettoinntekt, må man allikevel betale bruttoskatter hvis man har mottatt lønn, pensjon (eller eventuelt næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende). Bruttoskattene, det vil si trygdeavgift og eventuell toppskatt,  regnes av brutto inntekt.

For idrettsutøvere med penger i de spesielle idrettsfondene betyr dette at de betaler skatt når de tar ut penger av fondene, mens pengene kan forrente seg skattefritt inntil de er ferdige med karrieren.

Reduksjon av formue kan skyldes at man har plassert midlene i for eksempel kunst eller eiendom som gir en lavere ligningsverdi, man kan ha økt gjelden, eller brukt noe av midlene til forbruk, for eksempel – eller en kombinasjon av alle tre. I tillegg kan det man eier ha sunket i verdi – typisk aksjer osv.

(Dagbladet): Far og sønn Mohn var de som tjente desidert best i året som gikk. Med en skattbar inntekt på henholdsvis 323 og 142 millioner kroner, og begge over 3,5 milliarder på bok, var det også blant dem som også bidro best til statskassa.

Trond Mohn topper ikke bare lista over Norges best betalte, men han betaler også mest skatt. Han betalte over 134 millioner kroner, mens sønnen Frederik betalte over 79 millioner.

Etter Mohn var det eiendoms- og hotellkongen Olav Thon som betalte mest. Thon er også Norges rikeste mann, med 9,9 milliarder på bok. Han betalte 124 millioner kroner i skatt i fjor.

Næringslivstoppen Kjell Inge Røkke er Norges nest rikeste mann med litt over 9 milliarder i formue. Han har imidlertid ingen skattbar inntekt. Røkke er nummer tre på lista over de som betaler mest skatt, og måtte betale nesten 100 millioner i fjor.

Forretningsmannen Johan Henrik Andresen, som har tronet formuetoppen de fire forrige årene, har stupt på skattelistene. Han har 4,4 milliarder mindre i formue enn i 2011, etter at han i fjor overførte store verdier til sine barn. Andresen er likevel en velstående mann med 6,7 milliarder i formue. Han betaler 77 millioner i skatt.

Lenger ned på lista finner vi næringslivsmannen Alf Christian Thorkildsen. Med en inntekt på 102,2 millioner kroner, og en formue på 82 millioner, måtte han punge ut 49 millioner kroner til felleskassa.

Investor Helge Eide Knudsen, som har en formue på over 2,5 milliarder kroner og en inntekt på 68 millioner kroner, måtte betale 47 millioner.

Eiendomsmagnat Peter Groth tjente 96 millioner og har 52 millioner i formue, men måtte ut med 44 millioner i skatt.

20 år gamle oppdrettsarvingen Gustav Magnar Witzøe må betale 44 millioner kroner i skatt, med sin gigantformue på 2,4 milliarder kroner. I fjor tjente han 61 millioner kroner.

(Dagbladet): Fryktelig, pinlig, vondt, ufattelig, beklagelig. Det mangler ikke på bekmørke beskrivelser når fotballfamilien beskriver hvordan de siste fire ukers sammenhengende bråk har vært.

Stridens kjerne stammer fra et konferanserom på Hotel Bristol i Oslo torsdag 26. september.

Det var da Norges Fotballforbunds øverste tillitsorgan, forbundsstyret, bestemte seg for å ansette Per-Mathias Høgmo som Norges neste landslagssjef. I utgangspunktet fra 1. januar 2014, men dersom det var sånn at Egil Drillo Olsen ønsket det selv, kunne Høgmo tre inn allerede fra 1. oktober.

Trodde Drillo ville slutte

Og – som Dagbladet skrev allerede 28. september:

Mange i styrerommet trodde oppriktig at Drillo selv ønsket nettopp en sånn løsning. Det var godt kjent i miljøet at 71-åringen var svært langt nede etter tapet for Sveits på Ullevaal tidligere i måneden. Så langt nede at flere i midten av september forberedte seg på at Olsen selv skulle levere inn sin avskjedssøknad.

Det skjedde imidlertid ikke.

Å presse Olsen ut var ikke noe ønske fra forbundsstyret i møtet 26. september. Men dersom det faktisk var sånn at Drillo ville føle det som en lettelse å tre til side, så skulle han få lov til det.

Øynet VM-playoff-håp

Men Drillo hadde kommet seg opp av kjelleren på dette tidspunktet. Han så ikke lenger helsvart på situasjonen. Han var til og med begynt å øyne håp om at VM-playoff ikke var så umulig likevel. Dette fikk han imidlertid aldri sjansen til å kommunisere direkte til styremedlemmene.

Noen få timer etter at møtet var hevet, ble Drillo kontaktet av fotballpresident Yngve Hallén. På vegne av forbundsstyret la han fram følgende forslag for landslagssjefen:

At han sluttet i stillingen der og da, for å la Per-Mathias Høgmo ta over umiddelbart.

Drillo aksepterte løsningen. I ettertid hevder han at dette forslaget i praksis var ensbetydende med at han fikk sparken. NFF-ledelsen mener på sin side at han sto overfor et valg:

Hadde han sagt nei til å slutte, og forklart Hallén at han var motivert for å avslutte med stil, ville han fått lov til det.

Det gjorde han ikke. Neste dag satt 71-åringen ved siden av Siem, Hallén og Høgmo på Ullevaal stadion. Her fortalte Drillo at han selv hadde overbevist Høgmo om at det var greit å bytte nå, og at han ikke så dramatikken i situasjonen.

Ville fått fortsette

Men dramatikk har det vært hver eneste dag siden. I et intervju i torsdagens utgave av Dagbladet ble NFFs generalsekretær Kjetil Siem spurt:

- Gikk prosessen litt for fort?

- Ja. Drillo sier selv at han kunne fått lov til å fortelle styret hvor motivert han var. At han var langt nede, men på vei opp igjen, svarte Siem.

Dagbladet kontaktet i går alle medlemmer av forbundsstyret. Responsen var taushet. Ingen ønsker å snakke med mediene.

Men fra informert hold får Dagbladet vite at dersom det hadde blitt slik Siem (og Drillo) sier, så ville bråket vært unngått:

Hvis Drillo var blitt bedt om å komme til hotellet i Oslo sentrum 26. september, og der fortalt forbundsstyremedlemmene hvor tent han faktisk var på å avslutte sin landslagssjefepoke med å gi alt mot Slovenia og Island, så ville han fått lov til det. Da ville Per-Mathias Høgmo blitt ansatt som framtidig landslagstrener.

Og norsk fotball hadde vært spart for fire marerittaktige uker.

(Dagbladet): Den rødgrønne regjeringens to rikinger, Jonas Gahr Støre (Ap) og Lisbeth Berg-Hansen (Ap), tapte kanskje valget, men det siste året har de hvert fall gjort noe riktig.

Likningsformuen til Støre har økt med over 12 millioner kroner – fra 39,3 millioner i 2012 til 52 millioner i 2013. I fjor tjente Støre 3,3 millioner og betalte 1,6 millioner i skatt – noe mer enn Ã¥ret i forveien.

Lisbeth Berg-Hansen har heller ingen grunn til å deppe. Oppdrettsdronningens formue økte fra 23,4 millioner kroner i 2013 til 30,5 millioner i 2013.

Til sammenligning med den nye Solberg-regjeringen, er det langt flere rødgrønne eks-ministre med formue. (Se oversikt.)

Rødgrønn styrekonge

Statsminister Erna Solberg (H) hadde i fjor en inntekt på drøyt 1,1 millioner, og litt mer i formue: 1,3 millioner. Hun tjente litt mindre en avgått statsmnister Jens Stoltenberg, men hadde litt mer i formue.

Stoltenberg tjente 1,4 millioner i fjor, og hadde en formue på én million.

Lønnskongen i den nye regjeringen er utenriksminister Børge Brende (H), som kom fra direktørjobb i Verdens økonomiske forum. Brende tjente tett opp til 5 millioner i 2014, men har ingen oppført formue.

Han har de siste Ã¥rene tjent gode penger pÃ¥ rødgrønne styreverv – faktisk er den ferske utenriksministerens inntekt bare fra disse vervene pÃ¥ nivÃ¥ med totalinntekten til flere av hans nye regjeringskolleger.

Brende fikk om lag 358 500 kroner i honorar av statskontrollerte Mesta i 2011. I september samme år ble han også hentet inn som styremedlem til Statoil. Der lå Brende an til å heve om lag 728 600 kroner i samlede styrehonorarer.

Staoil-vervet sa Brende fra seg da han ble bekreftet som ny utenriksminister, men han står fortsatt oppført som styreleder i Mesta.

Ikke bare kulturell kapital

Bare tre av de borgerlige statsrÃ¥dene stÃ¥r oppført med formue – i tillegg til Solberg og Brende har nyslÃ¥tt kulturminister Thorhold Widvey (H) penger i banken.

Widvey, som er en av få i den nye regjeringen med ministererfaring, står oppført med 2,9 millioner i formue, og hadde i 2013 en inntekt på 1,3 millioner.

VG har allerede slått fast at Widvey bor i regjeringens festeste bolig, da avisa i går omtalte Widvey og hennes ektemann Osvald Magne Bjelland, som bor i en villa i Holmenkollen i Oslo. Et søk i de oppdaterte skattelistene, viser at ektemannen har en formue på 82,6 millioner kroner.

First House-statsråden

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) ble hentet fra seniorådgiverstilling i kommunikasjonsbyrået First House, hvor hun hadde en inntekt på 1,7 millioner kroner i 2012.

Som statsråd må hun belage seg på å tjene langt mindre, ministerlønna er på om lag en drøy million kroner.

Elleve av ministrene i den rødgrønne regjeringen tjente over én million kroner i 2012, mens det bare er er fem i den blå regjeringen som gjorde det.

I tillegg til Solberg, Brende, Widvey og Listhaug, tjente Frp-leder og finansminister Siv Jensen 1,2 millioner kroner.