bilindustrien

Da tar du feil, mener seniorrådgiver Vidar Sandland i Norsk senter for informasjonssikring (Norsis).

Private elektroniske apparater er nemlig mer utsatt for hackere enn noen gang tidligere.

- Vi ser at trendene nå går litt bort ifra å hacke datamaskiner og mobiltelefoner og går mer over til å hacke forbrukerelektronikk, sier Sandland til Dagbladet.

Rett på nett

De siste dagene har Dagbladet avslørt at bilder fra overvåkingskameraer over hele landet kringkastes rett ut på nettet, uten passordbeskyttelse.

Totalt har vi funnet over 2000 norske overvåkingskameraer ute på Internett.

Dette betyr at fremmede kan få tilgang til levende bilder fra nattklubber, restauranter, butikker og private hjem – uten at kameraeierne vet om det. Alt fra sovende babyer til betalingsterminaler og safer ligger ute på nettet.

Mange av kameraene kan styres via panelene som kommer opp i nettleseren, og noen har også lydoverføring så uvedkommende kan lytte til private samtaler via internett – og i noen tilfeller også snakke via kameraene.

Som Dagbladet skrev i går, utnyttes også disse mulighetene av uvedkommende fra hele verden.

Lite sikkerhet

Sandland trekker fram private overvåkingskameraer som et godt eksempel på den type forbrukerelektronikk som stiger i popularitet blant hackerne.

- Babycaller og babykameraer for å overvåke ungene dine er også veldig aktuelt, mens smart-tv-er også kan hackes og gjøres om til overvåkingssystemer for å se og høre hva du gjør i stua. I tillegg ser vi at flere og flere prøver å hacke kjøretøy, sier han.

- Hvorfor tror du dette er blitt så populært?

- Jeg tror det er fordi sikkerheten i veldig mange av disse systemene er fraværende. Det er fokus på funksjonalitet og det gir en hacker større mulighet til å ta kontroll. De fleste gjør nok dette for moro skyld.

«Ludder» og «idiot»

I USA har det vært flere eksempler på denne type hacking. Dagbladet har tidligere skrevet om amerikanske Marc Gilbert, som opplevde at noen hacket seg inn på babycallen deres og web-kameraet på datterens rom.

En dag hørte Gilbert en fremmed stemme rope «våkne opp, Allyson», «jævla idiot» og «ditt lille ludder» til den sovende to-åringen.

Lyden kom fra babycallen, og da han gikk inn på rommet, snudde plutselig overvåkingskameraet seg mot ham.

«Miss Teen USA» Cassidy Wolf (19) hadde en annen opplevelse. Noen hacket angivelig web-kameraet på soverommet hennes og sikret seg bilder. Deretter truet de med å utgi bildene for å presse henne for penger.

I fokus

På de anerkjente datakonferansene BlackHat og Defcon i USA i sommer var hacking av forbrukerelektronikk også ett av de store temaene. Blant fokusområdene var hacking av private overvåkingskameraer.

- Når hjemmeelektronikken blir koblet til nettet, skaper det også muligheter for de som har lyst til å misbruke denne teknologien, til å for eksempel søke opp den nett-tilkoblede vaskemaskinen din, sier redaktør for IT-nettavisen Digi.no, Sigvald Sveinbjørnsson, til Dagbladet.

Han er godt kjent med problematikken, og tror at vi kommer til å se en del tilfeller av forbrukerhacking framover, særlig på grunn av manglende sikkerhet rundt disse systemene.

- Hackere trenger seg enten inn for å vise at de kan, eller for å tjene penger. Jeg kan ikke se at risikoen for hvermansen er voldsomt høy, men dette understreker at det er en helt annen risiko når du kobler ting til nettet, sier Sveinbjørnsson.

Et butikk-ektepar i Bærum risikerer inntil fem års fengsel for en tiltale om tvangsarbeid overfor to au pair-kvinner fra Filippinene når en åtte dager lang sak med et 30-talls vitner starter i Oslo tingrett mandag.

Siden au pair-ordningen ble formalisert i Norge på 1970-tallet, har maksimal arbeidstid for au pairer vært fem timer om dagen eller 30 timer i uka med lett husarbeid i vertsfamiliens hjem. Og ingen andre steder.

Ifølge tiltalen har de to kvinnene fra Filippinene blitt tvunget til å jobbe uten ekstra betaling opptil 96 timer i uka – ikke bare i hjemmet, men også i Rema 1000-butikken som ekteparet drev på Nadderud i Bærum.

Mistet Rema 1000-kontrakt

De tiltalte har mistet kontrakten med Rema 1000 og Reitan-gruppen etter at påstander om tvangsarbeid ble en politi- og og påtalesak. De driver nå forretning for en annen dagligvarekjede.

- Min klient erkjenner ikke straffskyld for tvangsarbeid, sier forsvarer til den tiltalte kvinnen (39), advokat Silje Steenvaag, til Dagbladet. Advokatfullmektig Gunhild Vehusheia forsvarer den ene av kvinnene (32), som først var innkalt som vitne. Men påtalemyndigheten endret hennes status til fornærmet.

Advokatene er enige om at saken har stor prinsipiell betydning.

Vehusheias klient bodde hos og jobbet for det tiltalte ekteparet fra november 2008 til januar. Den andre kvinnen (nå 30) var hos ekteparet fra august 2010 til juni 2011.

Det var hun som først gikk til politiet om at hun ble presset til å jobbe langt utover det som sto i au pair-kontrakten.

Ikke lenger egne barn

Begge kvinnene hadde ifølge tiltalen to små barn og familie å forsørge hjemme i Filippinene. Det ble svært mye jobb, men lite å forsørge slekta for.

1. juli 2012 ble regelverket for au pair-opphold i Norge oppdatert.

- Den viktigste endringen er at det ikke skal være noen tvil om at dette er en kulturutveksling der muligheten for språkopplæring ligger i bunnen. Derfor blir ikke lenger au pair-søknader innvilget for kvinner som har egne barn.

- Det er vanskelig å argumentere for språkopplæring i Norge når du har forsørgerbyrde i et annet land, og maksimum kan tjene 5.200 kroner i måneden, sier områdeleder Hanna Krange i oppholdsavdelingen i UDI til Dagbladet på generelt grunnlag.

Ikke jobb utenom

Hun kjenner ikke til saken i Oslo tingrett, men kommer heller ikke på at det har vært slike saker i norsk rett.

- Antallet au pair-søknader til UDI ligger ganske stabilt mellom 2.500 og 3.000 i året. Slik oppholdstillatelse gjelder i ett år for søkere mellom 18 og 30 år, og kan forlenges med ett år – men ikke lenger. Og verken før eller nå har det vært lov å ta lønnet arbeid utenfor vertsfamilien, sier Hanna Krange i UDI.

- Han har reist til Pakistan av egen fri vilje, og har klart og tydelig gittt uttrykk for at han ikke ønsker bistand fra norske myndigheter. Da er det ikke nødvendig å bruke skattebetalernes penger og ressurser på ham, sier Keshvari.

Taliban

Bhattis forsvarer John Christian Elden er av en annen oppfatning.

- Norske myndigheter må passe på borgerne sine, uansett om de hva de selv sier, sier Elden til TV 2 Nyhetene.

Elden sier Bhatti er dømt for å ha hatt kontakt med en person med tilknytning til Taliban.

Den profilerte islamisten og tidligere gjengmedlemmet ble i januar meldt savnet av familien i Norge – men Dagbladet avdekket i september at han satt fengslet i Pakistan. TV 2 Nyhetene har funnet dette fengselet, utenfor hovedstaden Islamabad, og intervjuet Bhatti.

- Vantro

I intervjuet avviser han hjelp fra norske myndigheter.

- Ifølge sharialoven kan jeg ikke motta hjelp fra de vantro. Derfor har jeg verken ringt eller involvert dem, forklarer islamisten overfor TV 2.

Ifølge kanalen ble Bhatti pågrepet i et stammeområde i Pakistan og dømt til seks års fengsel for brudd på straffeloven. 36-åringen skal nå prøve å anke dommen.

Norsk UD sier til Dagbladet at har vært i kontakt med sin pakistanske motpart om saken, men at de ikke har fått bekreftet at Bhatti faktisk sitter fengslet. De understreker at det er opp til den fengslede norske statsborgeren hvorvidt han ønsker konsulær bistand.