(Dagbladet): Påtroppende statsminister Erna Solberg ble av politiske motstandere beskyldt for å sitte stille i båten gjennom valgkampen.
Den påstått stillesittende Høyre-lederen har uansett vunnet et valg, lyktes i å sikre seg Venstre og KrF som flertalls-støttespillere i Stortinget, og kommer trolig i dag til å vise at hun har lyktes i å fremforhandle en regjeringsplattform med Siv Jensens Fremskrittspartiet.
- Man har forstått at valg ikke vinnes de siste fire ukene – hele perioden teller. Derfor vil de som sitter i posisjon nå, gå rett i opposisjon når den nye regjeringen tar over. Den tida da en ny regjering fik 100 dagers fredningstid er forbi, sier statsviter og politisk analytiker, Svein Tore Marthinsen.
Én ting er klart: Det er langt fra smult farvann som venter den blå regjeringsskuta i tida framover. Dagbladet har sett nærmere på en del av skjærene i sjøen som venter kaptein Solberg og førstereis-Jensen.
Stoltenberg kniper igjen
• Budsjettet: 14. oktober legger den rødgrønne regjeringen fram sitt siste statsbudsjett. Den påtroppende Solberg-regjeringen har da knappe fire uker på seg til å komme med såkalte tilleggsproposisjoner – altså omprioritere og sette sitt bumerke på budsjettet, blant annet gjennom å innfri valgløfter.
Til NRK i går sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at han kommer til å stramme inn på oljepengebruken, og smøre neste års statsbudsjett med under 3 prosent oljekroner.
Handlingsregelen tillater opptil 4 prosent av oljefondets kapital, som er den forventede avkastningen, men Stoltenberg frykter at det i år er for stor fart i økonomien, og tvinger oljepengebruken ned.
- Der det er lav arbeidsledighet og fare for økende rente, skal vi bruke mindre. Derfor vil dette budsjettet bruke klart mindre enn handlingsregelen, sa han til NRK i går.
I sin tale til Høyres landsmøtet i vår, sa Erna Solberg at arven etter Jens Stoltenberg er et mer oljeavhengig Norge. Nå er hun trolig avhengig av å øke bruken av oljepenger i statsbudsjettet i forhold til Stoltenberg, og på den måten stille seg laglig til for kritikk om uansvarlig pengebruk.
- Rødgrønne snubletråder
- De rødgrønne kommer garantert til å legge noen snubletråder inn i statsbudsjettet, slik at den nye regjering kommer litt dårligere ut, sier Svein Tore Marthinsen.
For budsjettlekkasjene hittil kan ligne snubletråder. Eksempelvis kommer de rødgrønne Solberg og Jensen i forkjøpet ved å bevilge skatteletter på tilsammen 2,2 milliarder kroner: 880 millioner i formueskatt og 1,3 milliarder i arveavgift. Hvordan skattelettene skal finansieres, er ennå ikke klart.
- Disse skattelettene blir en litt mindre god sak for de borgerlige, når det er Stoltenberg som innførte dem, sier Marthinsen.
Det rødgrønne legger opp til en realvekst i overføringene til kommunene på 6,2 milliarder kroner. 5,2 av disse er frie midler, men 2,8 milliarder må kommunen bruke til å dekke demografiske endringer, altså utgifter knyttet til økt folketall, flere eldre og innvandring, for å nevne noe. Påstander om «struping av kommueøkonomien» vil sitte løst dersom den nye regjeringen prioriterer annerledes. Det var forøvrig som kommunal- og regionalminister i Bondevik II-regjeringen at Erna Solberg fikk økenavnet «Jern-Erna».
Problemsaker på rekke
• SYRISKE FLYKTNINGER: 19. september – ti dager etter at den rødgrønne regjeringen tapte valget – ble det åpnet for å ta imot 1000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria. Prislappen er på rundt 770 millioner kroner, og krever en ekstrabevilgning i statsbudsjettet.
Nyheten splitter de fire samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF – med Frp som uttalt negative. Siv Jensen mener syrerne aller best kan hjelpes i sin nærområder, og Christian Tybring-Gjedde omtalte saken som en snubletråd fra den rødgrønne regjeringen. Venstre og KrF er positive.
• ASSADS GIFTVÅPEN: Lørdag brakte NRK nyheten om at Russland og USA, under FNs toppmøte i New York forrige uke, ba om at Norge bidrar til å hente ut kjemiske våpen fra Syria, og destruere dem i Norge. Under en pressekonferanse på Sundvolden hotell samme dag, der Høyre og Frp forhandler om regjeringsplattform, slo Erna Solberg fast at det var for tidlig å si noe om hvordan hun stiller seg til forespørselen.
Hun la til at regjerignspartnerne i utgangspunket ikke er negative til noe FN mener er viktig. Saken er uansett komplisert, det vil være vanskelig å avslå en FN-forespørsel. Hvordan, og ikke minst hvor på norsk jord dette i så fall skal gjøres, vil garantert skape offentlig debatt.
• «Uføre-bomba»: Nav-ordningen AAP – arbeidsavklaringspenger – ble innført i mars 2010, og erstattet en rekke tidligere ordninger. I mars 2014 går tidsbegrensningen på fire år ut for nær 64 000 Nav-klienter. Da Aftenposten rettet søkelyset mot problemstillingen en snau måned før valget, kalte Erna Solberg det for en “bombe”, og slo fast at hennes regjering kommer til å arve et stort problem de rødgrønne har oversett.
NHO har uttrykt sterk bekymring over at det står nesten 30 000 unge under 30 år i denne ordningen i dag. Det er et snaut halvår til disse Nav-klientene må finne seg en annen kø å stå i, men en sak den påtroppende regjeringen må ta tak i raskt.
• Krekar-saken: Det var Erna Solberg som i 2003 instruerte Utlendingsdirektoratet til å fatte utkastelsesvedtak for mulla Krekar, fordi han utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Saken gikk full runde i rettsapparatet, og vedtaket ble opprettholdt i høyesterett. Han har imidlertid forblitt i landet, siden han risikerer dødsstraff i Irak. I 2011 ble han tiltalt for drapstrusler mot Solberg.
Frp har i en årrekke kritisert den sittende regjeringen for at Krekar har fått bli i landet. Da Siv Jensen sist uke fikk spørsmål om saken, var tonen en litt annen:
- Mye av frustrasjonen bunnet i at han ikke ble fengslet. Nå er han fengslet. Frp er opptatt av å ivareta sunne rettsstatsprinsipper. Vi sender ikke mennesker, uansett hva de har gjort, til en galge, sa Jensen.
- Krekar-saken er en sak der Frp får sine egne standpunkter midt i fleisen. Det er lettere å være tøff i opposisjon, enn å faktisk gjennomføre det når de kommer i posisjon. Her må Frp gjennom en voksenopplæring når de får regjeringsmakt. De får en ny rolle, og det blir interessant å se hvordan de fyller den rollen. Antageligvis tvinges de til å ta en mild tone internt, samtidig som de er avhengig av at noen på utsiden av regjeringen tar den tøffe tonen. Det blir å drive dobbelkommunikasjon, som Frp forsåvidt har lang historie på, sier Marthinsen.
