bilindustrien

(Dagbladet): Finansdepartementet har i dag lagt fram lovforslag om et nytt skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt for privat sektor.

Det nye alderspensjonsproduktet vil være et alternativ til dagens ytelsespensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger.

- Dette er gode nyheter for alle bedriftene som er i en endringsprosess om sine ytelsesordninger. Ytelsesordninger oppleves uforutsigbare for arbeidsgiver, både når det gjelder det regnskapsmessige og faktisk pensjonskostnad, sier Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte.

Som følge av økt levealder har pensjonsleverandørene varslet til dels kraftige premieøkninger (nye premietariffer) med virkning fra neste år.

- Mange arbeidsgivere har ønsket overgang til innskuddsordning for sine ansatte. Utfordringene for mange av de med gode ytelsesordninger har vært at dagens maksimale innskuddssatser er for lave til å kunne matche en god ytelsesordning, sier Plahte. 

God opptjening

Rundt 1,3 millioner ansatte i bedrifter i privat sektor har skattefavorisert alderspensjon gjennom bedriften de er ansatt i.

Bedriftene har til nå måttet velge enten en innskuddspensjonsordning eller en ytelsesordning når de skal opprette en slik pensjonsordning. Med dette lovforslaget får bedriftene et tredje alternativ.

- Det nye produktet er en viktig ny valgmulighet for bedriftene. Lovforslaget er framtidsrettet ved at det legger til rette for god opptjening også når en arbeidstaker bytter jobb, og er tilpasset alderspensjonsopptjeningen i ny folketrygd, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

- Mange foretak ønsker ikke å ha ansvar for nivået på de ansattes pensjoner i ytelsesordningene. I innskuddsordningene bærer arbeidstakerne risiko for avkastning på pensjonsmidlene. I arbeidet med det nye pensjonsproduktet har vi lagt vekt på fleksibilitet, slik at pensjonsordninger kan utformes med egenskaper både fra ytelses- og innskuddspensjon, sier Ap-statsråden.

Høyere innskudd

- Dersom lovforslaget som nå er lagt fram vedtas, vil arbeidsgivere kunne innbetale atskillig høyere årlig innskudd på de ansattes pensjon enn det dagens regler gir rom for, sier Plahte.

Forslaget innebærer primært forslag til nytt kollektivt alderspensjonsprodukt i privat sektor (såkalte hybride ordninger), men det  er ventet at også dagens innskuddspensjonslov endres.

I proposisjonen er det lagt til rette for at lovforslaget kan tre i kraft fra 1. januar 2014 dersom Stortinget vedtar lovregler som foreslått.

Det foreslåtte pensjonsproduktet innebærer at arbeidsgiver i opptjeningsperioden skal bygge opp medlemmenes pensjonsbeholdning ved årlige innskudd i prosent av lønn.

Maksimalsatsene for innskudd er 7 prosent av lønn mellom 0 og 12 G, med mulighet for et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G (det vil si maksimalt 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G).

- I praksis betyr dette at arbeidsgiver kan innbetale 7 prosent for lønn inntil 7,1 G og hele 25,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12 G. Gitt at maksimale innskuddssatser blir like på innskuddsordningene og Hybride ordninger tror jeg personlig hovedandelen vil ønske overgang til innskuddsordning framfor hybrid. Hvor utbredt de nye produktene blir i privat sektor gjenstår følgelig å se, sier Alexandra Plahte.

Ingen selvfølge

- Ettersom lovforslaget fremmes av den avgående regjeringen, er det ingen selvfølge at den nye regjeringen opprettholder forslaget. Men pensjonsreformen er gjennomført av et bredt flertall i stortinget, og jeg velger å tolke lovforslaget dithen at det har støtte også i det nye Stortinget, sier Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

• I sin form avviker lovforslaget en god del fra det Banklovkommisjonen forslo, påpeker Myhr. Blant annet definerte Banklovkommisjonen to separate ordninger («Standardmodellen og Grunnmodellen»). Lovforslaget skiller ikke mellom disse to, men valgmulighetene opprettholdes like fullt.

I lovforslaget er det lagt til grunn at den årlige pensjonsutbetalingen fortsatt skal være uavhengig av kjønn. I opptjeningsperioden skal det derfor betales inn et høyere innskudd for kvinner enn for menn. Dette er i samsvar med de regler som gjelder i dag.

• - Dette var ventet ettersom Banklovkommisjonen fikk kraftige tilbakemeldinger på sitt forslag. Ettersom kvinner lever lenger, må bedriftene altså betale en ca. 15 — 20 prosent høyere premie for pensjoner med livslang utbetaling. Dette er i henhold til gjeldende prinsipp i pensjoner med livslang utbetaling, sier Birger Myhr.

Siv Jensen avviser på det sterkeste at Frp har et statsrådproblem, slik anonyme kilder hevder overfor VG.

- Vi har et luksusproblem. Derfor vil noen bli skuffet, sier Siv Jensen i en sms til Dagbladet fra forhandlingsrommet.

Nå røper en kilde fra innsiden av Sundvolden-forhandlingene overfor Dagbladet hvem de åtte heteste Frp-kandidatene er. Dersom statsrådspostene skal fordeles matematisk etter dagens antall departementer, skal Frp ha åtte statsråder. I dag er det 17 departementer i tillegg til Statsministerens kontor, og 19 statsråder. Begge partiene har åpnet for å stramme noe inn på dette, særlig for Frp er avbyråkratisering og forenkling i det offentlige en kampsak. Frp er dessuten inneforstått med at Erna Solberg ikke nødvendigvis fordeler departementene matematisk.

De tre første er soleklare, det er partiledelsen, som sitter i forhandlingsrommet:

• Siv Jensen blir etter alt å dømme finansminister
• Per Sandberg blir trolig samferdselsminister
• Ketil Solvik-Olsen blir trolig olje- og energiminister.

Det fjerde esset i Sivs kortstokk er jurist og stortingsrepresentant Anders Anundsen. Han er aktuell som justisminister.

Den femte favoritten er stortingsrepresentant Tord Lien. Lien er kandidat til nærings-, eller kunnskap- og forskningsminister. Internt i partiet har man lagt merke til at han nyter stor troverdighet i fagmiljøer. Han har sittet i energi- og miljøkomiteen og i utdannings- og forskningskomiteen. Han takket nei til gjenvalg i høst og er i ferd med å tiltre stillingen som direktør i Trønder-Energi. Mye tyder nå på at han kan bli hentet derifra igjen nesten før han får satt foten innenfor døra.

Den sjette favoritten er Robert Eriksson, som ifølge kilden er langt mer aktuell enn man kan få inntrykk av i media. Eriksson er som leder av arbeidskomiteen på Stortinget kandidat til posten som arbeidsminister. Eriksson er ansett som svært dyktig på sine fagfelt, arbeid og pensjon.

To kvinner har også plass på Topp 8-lista, Kari Kjønaas Kjos og Solveig Horne. Av disse er Kari Kjønaas Kjos etter det Dagbladet forstår, den aller mest aktuelle. Kjos er anerkjent som en politiker med et stort hjerte for de svakeste, og stort engasjement innen rus, barnevern og psykiatri. Horne har sittet i justiskomiteen og nå sist i familie- og kulturkomiteen.

En annen aktuell kvinne kan være Liv Røssland, finansbyråd i Bergen. Siden stortingsrepresentanter ikke kan bli statssekretærer, kan Røssland være aktuell som Siv Jensens statssekretær i Finansdepartementet.

Kræsjer med Høyre

Flere av Frps toppkandidater utfordrer Høyres toppfolk. Dagbladet vet at Høyre ønsker seg statsråder innenfor partiets kjernesaker, helse, skole og samferdsel. Helseministeren får de trolig i Bent Høie, men samferdselsposten har de trolig allerede gitt fra seg til Frp-nestleder Per Sandberg. Høyre-nestleder Jan Tore Sanners førstevalg er finansministerposten, men denne skal Siv Jensen ha.

Statsrådønskene på skole og arbeid samt kunnskap, næring, justis og kultur kan fortsatt skape en kræsj mellom kandidatene til de to partiene.

Selv om Tord Lien er en stjernekandidat fra Frp, sitter det trolig langt inne for skolepartiet Høyre å gi fra seg kunnskapsposten. Dagbladet har tidligere spekulert i at Torger Ødegaard kan få posten. Han er nå mer aktuell for kulturministerembetet, etter at Høyres heteste kandidat på feltet, Olemic Thommessen, i går ble utnevnt til stortingspresident. Fortsatt gjenstår Høyres Elisabeth Aspaker som en sterk kandidat til kunnskapsposten. Skulle Lien være aktuell som næringsminister, konkurrerer han med Høyres Jan Tore Sanner.

Frps Robert Eriksson får skarp konkurranse om jobben som arbeidsminister fra Høyres høyt profilerte arbeidspolitiker Torbjøen Røe Isaksen. Og selv om Anders Anundsen er høyaktuell som ny justisminister, er Høyres Monica Mæland en god konkurrent. Hun kan imidlertid også bli kommunalminister.

Så lenge Høyre får statsministeren, og flest statsråder totalt, tar de tilsynelatende resten med lave skuldre. Nestlederne Bent Høie og Jan Tore Sanner er sikret innflytelsesrike posisjoner. Partiet har dessuten flust av folk å ta av, både fra Stortinget, fra byrådene i Oslo og Bergen og fra nærings- og organisasjonslivet. Blant de sikreste kortene er Ine Marie Eriksen Søreide, kandidat til utenriks- eller forsvarsminister.

Endringer i departementsstrukturen kan føre til at et departement som næringsdepartementet blir større enn i dag og dermed får flere statsråder. Slike konstellasjoner kan hjelpe til med å løse personkabalen.

Kræsjer med grasrota

De fire første på Frp-ledelsens favorittliste har bred støtte fra Frp-grasrota. Verre er det med de fire andre. Verken Tord Lien, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos eller Solveig Horne er blant Frp-tillitsvalgtes favoritter. Der finner vi derimot samferdselspolitiker Bård Hoksrud, Oslo Frp-leder Christian Tybring-Gjedde, Frp-profil Per Arne Olsen og Os-ordfører Terje Søviknes. Dette kom fram i Dagbladets epost-rundspørring blant 800 tillitsvalgte i Frp i september.

NB! Denne saken ble første gang publisert i papirutgaven av Dagbladet i går, 3. oktober.

FREDRIKSTAD (Dagbladet): Tenk deg at du sitter på en restaurant med venner, kollegaer eller forretningsforbindelser – og uten at du vet det, kan alle som ønsker det se og høre deg via Internett.

En absurd tanke?

På restauranten Jacob Aall i Fredrikstad kan det godt ha skjedd. På nettet fant Dagbladet et avansert overvåkingskamera liggende åpent og ubeskyttet. Hvor lenge det har ligget slik, er ikke kjent.

- Det var jeg ikke klar over, sier daglig leder Motaz Gomah ved Jacob Aall i Fredrikstad.

Dagbladet tester

Tenk deg at du med et tastetrykk kan styre naboens web-kamera, åpne konkurrentens database eller ta kontrollen over vital samfunnssikkerhet.

I en serie artikler avslører Dagbladet hvor enkelt det er, og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få.

Ved å gå inn på kameraets unike IP-adresse ved Jacob Aall, kunne Dagbladet se alt som foregikk på restauranten. Alle som måtte ønske, kunne gjøre det samme.

- Her må jeg få hjelp av teknikere som kan se på hva som kan ha skjedd, sier Gomah til Dagbladet.
 

Filmet seg selv

Som du kan se i videointervjuet øverst i saken, benyttet Dagbladet restaurantens eget kamera for å filme under intervjuet av Jacob Aalls daglige leder.

Det avanserte overvåkningskameraet kunne styres hvor enn man ønsket rundt i restauranten eller bak disken.

- Det kan se ut til at kameraet er forhåndsinnstilt til å holde spesielt øye med ansatte, stemmer det?

- Nei, det stemmer ikke. Det skal brukes for spesielt å dekke innganger, sier Gomah.

- Men det ser ut som det er satt opp for å overvåke de ansatte.

- Nei. Jeg er helt sikker, sikker Gomah.

Alle rettigheter

Det er et styringspanel til kameraet som lå åpent på nett. I et slikt panel kan alle med tilgang redigere kameraets funksjoner og innstillinger, blant annet om det skal gjøres opptak og om det skal skje med eller uten lyd.

I dette tilfellet har alle som har hatt ønske om det kunnet lagre opptak fra restaurantens overvåkningskamera. Det var ikke restaurantens hensikt da det ble satt opp.

- Det er for sikkerheten, til politiet om det skulle være noe. Bare de som skal ta del av de filene, sier Gomah.

Det avanserte kameraet av type «dome», gir brukeren mulighet til å gjøre detaljerte utsnitt i bildet.

«Creepy»

Dagbladet fant dette kameraet på nett via et søkeprogram, men teknikken er velkjent og utbredt.

I kameraets logg kunne Dagbladet se at også andre hadde besøkt den samme IP-adressen.

En slik bruker hadde trolig også redigert kameraet navn, og døpt det om til «Åpent nett kamera som er creepy».

- Jeg skal få noe til å se på hva som har skjedd, sier Gomah.

- Vi er hacket

I ettertid har restaurantens eiere undersøkt saken. Overfor Dagbladet hevder de at kameraet av typen «vandal proof» opprinnelig var utstyrt med passord og brukernavn, men at noen på et tidspunkt kan ha hacket seg inn og etterlatt det stående åpent.

- Vi ønsker ikke å kommentere saken, men etter at Dagbladet gjorde oss oppmerksomme på problemet, har vi oppgradert sikkerhetssystemet og forhåpentligvis sikret oss mot ytterligere hacke-forsøk, sier regionssjef og medeier Kawal Kahlon i Dilla Holding som eier Jacob Aall-kjeden.

- Skremmende

Datatilsynet reagerer på at slike kameraer kan ligge åpent på nett:

- Det er veldig interessant og veldig skremmende. Det som filmes er ikke noe offentligheten har noe med. Dette er noe som skjer på arbeidsplassen og da er det veldig viktig at tilgangen til de bildene vi her har sett er begrenset til et fåtall personer, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Han mener både gjester og ansatte som filmes på denne måten kan føle seg krenket:

- Det kan være avslørende informasjon. Det er bilder av restaurantgjester og av ansatte, og det er klart at dette er jo noe som absolutt ikke har noenting på et offentlig nett å gjøre, sier Thon.

(Dagbladet): Tidligere i høst ble det klart at også NRK kaster seg på reality-bølgen, og kommer med programmet «Norges tøffeste».

Ifølge en tidligere pressemelding skal ti deltakere mellom 18 og 30 år kjempe om tittelen i en gammel bunker utenfor Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Nå forteller en av deltakerne, Sunniva Hiis Bergh (19), til Stavanger Aftenblad at «Norges tøffeste» ble altfor tøft.

- Jeg har pratet litt med mine nærmeste i ettertid, og jeg har problemer med å prate om det uten å grine, sier hun.

- Svært dårlige forhold

Til bladet forteller hun også at hun gikk ned fem kilo på én uke, og at hun aldri ville blitt med på serien igjen.

- Hvordan har opplevelsen vært?

- Helt jævlig, sier hun og fortsetter:

- Konkurransene var tøffe fysisk og psykisk, og de trigget fobiene – de forsøkte å gjøre oss redde og få oss til å gi opp. Vi ble utsatt for fysiske og psykiske utfordringer døgnet rundt. Vi bodde oppå hverandre under svært dårlige forhold, og vi ble filmet hele tiden. Det var også begrensninger for hvor vi kunne gå, men vi fikk gå ut for å gå på do.

NRK tilbydde psykolog

Programssjef for TV ved mediehuset NRK Trøndelag, Ida Kvissel, forteller til Dagbladet at NRK aldri ville laget et program der liv og helse ble satt i fare.

- Dette er ment å være både tøft og krevende, men farlig er det ikke. NRK ville aldri laget en serie hvor vi satte liv og helse i fare.

- Var det forsvarlig?

- Ja, det er jeg ikke i tvil om. Det var godt innenfor hva man kan forvente når man har meldt seg på et program som heter «Norges tøffeste». Og skulle allmenntilstanden bli så dårlig at vi hadde sett endringer hos deltakerne, så ville teamet rundt, og Røde Kors, som var tilstede hele tida, sett det, sier hun til Dagbladet.

Kvissel forteller også at NRK hadde med en psykolog under castingen, og at alle deltakerne har fått tilbud om å snakke med psykolog i ettertid.

Programleder er Ailo Gaup og første program sendes 8. oktober på NRK3.

Sunniva Hiis Bergh har ikke besvart Dagbladets henvendelser.