bilindustrien

Det nærmer seg tida for å legge om til vinterdekk.

I år, som nær sagt alle år, gjennomfører finske Testworld en stor dekktest for vinterdekk.

Testen gjøres på oppdrag av blant andre NAF i Norge, Aftonbladet og Auto Motor och Sport i Sverige, og finske TM (Tekniikan Maailma). Sistnevnte har nå offentliggjort testen.

Som vanlig deles testen for vinterdekk opp i to kategorier, piggdekk eller friksjonsdekk, også kalt piggfritt. I årets test er det testet tolv sett piggdekk, og åtte sett piggfrie.

Alle dekkene er testet i bransjens mest solgte dimensjon, 205/55 R16, og testbilen er en Ford Focus 2.0.

Uvanlig store forskjeller

Resultatene viser at det mer enn noen gang er viktig å velge riktig dekk for sitt bruk. Det som er best egnet på is, er sjelden best egnet på asfalt, og motsatt (og, nei, du skal fortsatt ikke bruke piggfritt på sommeren).

Derfor er det viktig at du setter deg ned med resultatene og velger et dekk som passer ditt kjøremønster og dine føreforhold.

Tekniikan Maailma trekker fram at regelverket for piggdekk strammes inn flere steder. Slik er det også i Norge, der man flere steder må betale piggdekkgebyr, og der datoene for når slike dekk kan tas i bruk, er strengere enn for andre vinterdekk.

Det har for øvrig vist seg at antallet bilister som bruker piggfridekk synker dramatisk når piggdekkgebyret forsvinner.

Kontinuerlig utvikling

Bakgrunnen for de strenge reglene er at piggene sliter hardere på veibanen enn vanlige dekk.

Dessuten er helseeffekten av svevestøvet som dannes av pigger som krafser mot underlaget, negativ for dem som bor eller oppholder seg langs veiene.

Dekkprodusentene har derfor lagt seg kraftig i selen, og det pågår en kontinuerlig utvikling i alt fra utforming av pigger, antallet pigger, til materialvalg i selve piggen. Se også den svenske oppfinnelsen som gir pigg og piggfritt i samme dekk.

Underveis måles alle sluttresultater, og forhåpentligvis skaper dette en større sikkerhet for oss som kjøper nye dekk.

Hvilken type skal du velge?

Det er derimot ikke bare fordeler med piggdekk. På asfalt kan et piggdekk være langt dårligere enn et piggfritt. Piggene sklir lettere på snø- og isfritt dekke, og bremselengden kan i verste fall øke.

Med andre ord, du må velge mellom to onder. Et dekk som er mer trafikksikkert, men som gir mer svevestøv, eller et dekk som skaper mindre svevestøv og har dårligere grep.

Det er nettopp her finske TM gir rådet om at du må velge riktig dekk for ditt bruk. Vi anbefaler derfor at du ser gjennom resultatet av testen, for å finne ut hvilket føre du ønsker å prioritere, og velger dekk deretter.

Flere ulykker med piggfritt?

Testen stiller også spørsmålet om hva helse egentlig er. Er svevestøvet mer helsefarlig enn trafikkulykker?

Hvor mange flere ulykker vil det bli med færre pigger? Dette er et komplisert regnestykke som man skal ha mot til å gi et entydig svar på.

TM mener at kundene blir stående overfor etiske valg. Du kan velge om du skal skape svevestøv ved å velge piggdekk, eller om du skal være mer trafikkfarlig ved å velge få pigger.

Derfor, igjen er det desto viktigere at du velger det riktig dekket etter de kjøreforholdene du kjører mest på.

• NAF legger i dag, 3. oktober, ut den komplette testen på sine nettsider. Der vil du se hele poenggivningen for hvert dekk i alle situasjoner, og således kunne plukke det dekket som passer deg best.

– Hvorfor bygde vi et bittelite hjem?

Det spør det amerikanske ekteparet Shane og Carrie Caverly retorisk på bloggen sin, hvor de dokumenterer forvandlingen det har vært å gå fra en helt normal leiesituasjon i en helt normal leiebolig, til å plutselig befinne seg på veien med et mobilt hjem ganske utenom det vanlige, selv om beboelige tilhengere i seg selv ikke er uvanlige.

Caverly-duoen vet naturligvis svaret:

- Vi gjorde det hovedsakelig fordi vi ble lei av å betale på boliglån og husleie uten å ha noe å vise til for det. Vi ville putte innsatsen og tida vår inn i noe som var vår eget, noe vi kunne kalle vårt, samtidig som vi lærte noe, noe vi kunne sende tilbake igjen til livets elv.

Rett på pick-up

Utgangspunktet for prosjektet var en slitt pick-up og en minst like slitt, men lang, tilhenger. Den ble kjøpt i februar 2012, og drøye tre måneder seinere kunne de flytte inn i det ferdige tilhengerhuset.

Shane er snekker og Carrie er interiørarkitekt, så de hadde strengt tatt «juksa litt», som Ingrid Espelid Hovig visstnok aldri sa først.

Tilhengeren, og følgelig også det mobile huset, måler 7,3 x 2,4 x 1,8 meter, men Caverly-paret har likevel fått plass til overraskende mye på de ganske snaue kvadratmeterne. Kanskje ikke så mye som i denne miniatyrboligen, men likevel.

Bygningen er blant annet utstyrt med passiv solkraft, isolerende polyiso-skum, ståltak (som er resirkulerbart), vanntank, kjøkken, forbrenningstoalett, takvifte, varmtvann som blir varmt i samme øyeblikk som en skrur på kranen på kjøkkenet eller i dusjen, spesialdesignet tregulv og dobbeltisolerte vindu, hvor det største kan vendes mot solsida for å høste maksimal varme fra solstrålene.

Om ikke du er interessert i å gå like langt som dette paret, kan du likevel begynne med å ta en kikk på disse smarte, kompakte møblene.

Innholdsrikt

Det kreative paret har også fått plass til en sofa, dobbeltseng, og en ganske stor mengde lagringsplass under den ekstra høye senga.

Shane og Carrie behøver likevel ikke for mye lagringsplass, og poenget med prosjektet er ikke bare å kvitte seg med husleie og boliglån – de vil også kvitte seg med ting.

- Vi ønsker å forandre livet våre til det enklere. Vi har for mange ting. Og hvis vi har for mange ting, hvordan er det i det hele tatt mulig for jorda å forbli bærekraftig? Vi ønsker å utvikle en livsstil som er enkel, full av eventyr og morsom! skriver Caverly-paret på bloggen sin.

De to betalte for øvrig bare 300 dollar i måneden (rundt 1700 kroner) for det første lille jordområdet de parkerte huset sitt på, noe som nok er en kraftig besparelse sammenliknet med hva de betalte for sitt gamle hjem.

Paret har også planer om å masseprodusere hjemmene under navnet «Tiny Homes».

Se hva du kan få til på liten plass

Så små hus som dette er ikke vanlig, men å bygge og innrede smått er naturligvis ikke noe nytt.

Sjekk for eksempel hvor utrolig mye de har fått plass til i denne 29 kvadratmeter store leiligheten, eller hva med denne 32 kvadratmeter store kåken som rommer hele 24 ulike romløsninger?

Skulle du være så heldig å ha hele 45 kvadrat er det ikke måte på hvordan du kan boltre deg.

FROSTA (Dagbladet): Inn i butikken kommer en dame gående. Hun stopper ved Post i butikk, setter inn kredittkortet og taster sin pinkode.

Via et overvåkingskamera i taket kan alle som har ønsket det kunnet følge med henne og andre kunder som taster sine koder. Via det samme kameraet kan man se Postens dataskjerm.

Dette er bare ett av 16 overvåkingskameraer Dagbladet fant ved Frostasenteret i Nord-Trøndelag.

Senterets kameraer er blant 2048 norske overvåkingskameraer Dagbladet fant på nett i forbindelse med en artikkelserie om datasikkerhet.

Safe og sol

Ett annet kamera er montert slik at man kan følge med på det indre liv på bakrommet av Coop Prix-butikken.

Her står en safe i hjørnet og man kan potensielt se når den eventuelt står åpen eller når det legges verdier i den.

På lista over 16 tilgjengelige kameraposisjoner finner man en av bygdas frisører og det lokale solstudioet.

Alt dette er kameraer som Dagbladet fant åpent på Internett og uten noen form for passordbeskyttelse. Med andre ord har det vært fritt tilgjengelig for alle og en hver. Og slik har det vært en stund.

- Dette skal jo ikke ligge åpent, men lukket og låst bak en brannmur og med passordbeskyttelse, sier daglig leder Jan Inge Røkke ved Frostasenteret.

- Mager trøst

Men slik var det ikke da Dagbladet møtte ham på Frosta.

- Her er det noe som er som det ikke burde være, så det må jeg inn og finne ut av, sier Røkke.

Han er ikke spesielt glad for at det har skjedd. Den lille kommunen med 2600 innbyggere er ikke mer enn ei lita bygd, hvor de fleste kjenner hverandre.

- Jeg trodde jo det var rimelig sikkert, sier Røkke ettertenksomt.

- Om det er noen trøst, er du ikke den eneste.

- Det er en mager trøst, sier Røkke.

Flyttet feil

Frostasenteret kjøper sikkerhetstjenester av Nokas.

- Jeg har jo ikke teknisk kompetanse til å si så mye om hva som har skjedd, men skal kontakte Nokas og leverandøren for å finne ut av det, sier Røkke.

Etter Dagbladets besøk på Frostad, ble anlegget ifølge Røkke umiddelbart koblet fra nett.

- I forbindelse med service på en harddisk og montering av annet utstyr har det skjedd en feil med plassering av PC, skriver Røkke i en e-post.

Han har også oversendt Dagbladet en rapport fra Nokas Teknikk AS, hvor det framgår feilen skyldes at utstyr ble flyttet fra en router til en annen.

Kan se hjemmefra

I butikken er alle kameraer koblet via fysiske kabler. En overføring til nett er derfor ikke nødvendig. Butikken har imidlertid funnet det praktisk å kunne koble seg på hjemmefra, som det heter i rapporten.

Den eksterne påloggingen skal nå være passordbelagt, skriver Nokas.

Seniorrådgiver Vidar Sandland ved Norsk senter for informasjonssikring (Norsis) er ikke imponert:

- Dette er absolutt ikke bra, for det går jo på personvernet til kundene, sier han.

- Slurv

Han får støtte av direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet:

- Det som filmes og det som vi har sett i disse reportasjene er ikke noe offentligheten har noe med. Dette er noe som skjer på arbeidsplasser, og da er det veldig viktig at tilgangen til de bildene som vi her har sett er begrenset til et fåtall personer, sier han.

Og legger til:

- Her er det et helt klart sikkerhetsbrudd som har skjedd hos bedriftene, som har slurvet med sikkerheten. Som vi så her – betalingsautomater, kassaapparater – det er klart at dette er noe som absolutt ikke har noenting på et offentlig nett å gjøre.

(Dagbladet): Etter hele 41 år på isolat i fengsel ble nå 71 år gamle Herman Wallace løslatt i går kveld, etter at en dommer hadde reversert drapsdommen han hadde på seg fra 1974.

- Jeg sa: Herman, du er en fri mann, sier Carine Williams, en av hans advokater til BBC News.

Det var dommer Brian Jackson, i delstatshovedstaden Baton Rouge, som tirsdag tok avgjørelsen som å løslate Wallace, etter at det hadde blitt kjent at kvinner ikke fikk være med i juryen under rettssaken, noe som strider med den amerikanske grunnloven.

Angola Three

Herman Wallace ble sammen med Robert King Wilkerson og Albert Woodfox plassert på isolat etter drapet på en fengselsvakt i 1972, skriver motherjones.com. Wilkerson ble løslatt etter 29 år i isolat.

To tre mennene hevdet de ble utsatt for et angrep fra fengselsmyndighetene, og at de ikke ble dømt på grunnlag av bevis, men fordi de var medlem av Black Pathers, som organiserte seg mot dårlige forhold i fengslet Louisiana State Penitentiary, også kalt Angola.

De tre mennene har blitt kjent som Angola Three, etter navnet på fengselet de har sittet i, og Amnesty International er blant flere som har engasjert seg i saken til Wallace.

- Tomhet

Over 81 000 fanger holdes på isolat i USA, og ifølge professor Craif Haney, som vitnet under høringen i 2012, holdes fangene i gjennomsnitt inne på cella i 23 timer av døgnet.

Bare i en time i døgnet får de innsatte på isolatene slippe ut av den lille cella på omtrent 1,8 ganger 2,7 meter for å ta en dusj eller gå en runde langs de andre cellene.

Tre dager i uka får de mulighet til å trene alene i en inngjerding utendørs.

- De innsatte går flere år, i noen tilfeller tiår, uten å få ta på et annet menneske med affeksjon. Tomheten og dovenskapen som gjennomsyrer de fleste isolat er dyp og omsluttende, sier Haney.

Skrev om isolatene

Mange har engasjert seg i saken til fangene som plasseres på isolat. Det var Wilbert Rideau, en innsatt i Angola-fengselet, som for flere år siden begynte å interessere seg for isolatene hvor han hadde hørt at Wallace og flere ble holdt.

Rideau var på den tiden redaktør for fengselsmagasinet The Angolite, og bestemte seg for å undersøke saken nærmere. Etter å ha funnet ut at Wallace hadde sittet på isolat i over 15 år, skrev han er sak om ham.

- Vi visste ikke hvor lenge de var der inne, sa han.

Selv har Wallace til sine advokater beskrevet isoleringen som det «ondeste en mann kan gjøre mot en annen». I fjor gikk 30 000 innsatte i fengsler i California ut i sultestreik for å protestere mot isolatene.

Nær døden

Til tross for den store påkjenningen det var å sitte isolert i så mange tiår, har Herman Wallace hele tiden trent, lest bøker, og jobbet hardt for å få opp saken sin på nytt.

- Denne mannen er en Muhammed Ali i rettsystemet. Han ville rett og slett ikke slutte, sier advokat Carine Williams til BBC.

Det har flere ganger vært pekt på at bevisene mot ham, og de to andre, ikke er tilstrekkelige for en drapsdom, og selv den drepte fengselsvaktens kone, Teenie Verret, har sagt at hun hadde sine tvil om saken mot de tre mennene.

Den siste tiden har Wallace vært syk, og hatt fått konstatert at han lider av leverkreft. Wallace er nå innlagt på sykehus, og legene mener han ikke har lenge igjen å leve – kanskje bare dager.

- Saken til Herman Wallace er et tragisk eksempel på «rettferdighet» som har slått ut feil i USA. Endelig har en føderal rett anerkjent noe av urettferdigheten i denne saken. Likevel kommer dette dessverre for sent for å gi varig fordeler, ettersom han er døden nær med uhelbredelig kreft, skriver Tessa Murphy i Amnesty International.

En domstol i USA har avvist milliardkravet fra Michael Jacksons familie mot konsertarrangøren de hevdet var medansvarlig for popkongens død.

Konsertarrangøren AEG Live hyret legen Conrad Murray, som ga Jackson det beroligende middelet propofol. En overdose av stoffet førte til popstjernens død i 2009.

Juryen i erstatningssaken konkluderte onsdag med at Murray ikke var uskikket til jobben han ble satt til å gjøre. Dermed var det heller ikke grunnlag for det massive søksmålet mot AEG Live.

Uaktsomt drap

Jackson-familien har argumentert med at selskapet handlet uaktsomt da Murray ble ansatt som artistens personlige lege. Murray ble i 2011 dømt til fire års ubetinget fengsel for uaktsomt drap fordi han ga Jackson propofol.

Med utgangspunkt i ansettelsesforholdet mente Jacksons familie at AEG Live burde betale 85 millioner dollar, tilsvarende 510 millioner kroner, til hvert av artistens tre barn som erstatning for emosjonelt tap.

I tillegg kom kravet om erstatning for økonomisk tap. Den nøyaktige summen er ikke kjent, men ifølge nyhetsbyrået AFP dreide det seg om opptil 1,6 milliarder dollar. Det tilsvarer 9,6 milliarder kroner.

AEGs advokater har betegnet summen som «latterlig», men Jackson-familien insisterer på at de har rett på erstatning og vil ikke utelukke en anke.

- Hardt presset

Da Jackson tok en overdose av propofol som Murray hadde forskrevet, var han i gang med prøvene til en serie på 50 konserter i London. De skulle være popkongens comeback etter at han flere år tidligere ble tiltalt og frikjent for seksuelle overgrep mot barn.

Artistens mor Katherine Jackson mener AEG Live presset sønnen for hardt til å øve på opptredenene som skulle gi karrieren hans en ny start.

Under åpningen av erstatningssaken i Los Angeles i vår hevdet 83-åringen at selskapet ikke tok noen hensyn til sønnens helseproblemer. AEG Lives advokat svarte at Jackson skjulte sitt misbruk av medikamenter og bygde opp en «mur av hemmelighold» rundt seg selv, noe som gjorde det umulig å gripe inn.

«This Is It»

Under rettssaken i Los Angeles har det kommet fram at Jackson led av kronisk søvnløshet og at han brukte store mengder medikamenter for å fungere i hverdagen.

Da han døde, hadde han like mye propofol i blodet som pasienter som legges i narkose for å opereres, ifølge den sakkyndige eksperten Daniel Anderson.

Planene for konsertserien «This Is It» omfattet i utgangspunktet 50 show i London i 2009 og 2010. En lengre turné skal imidlertid også ha blitt vurdert.

(NTB)