bilindustrien

(Dagbladet): – Du kom til dekket bord i 2005, hevdet Erna Solberg under kveldens duell med Jens Stoltenberg.

Valgkampens siste partilederdebatt sendes på NRK med Ap, Høyre, Frp, Krf, Mdg, Sv, Rødt, Sp og Venstre.

- Du sier alt var så bra i 2005, men ingen hadde da trodd at vi skulle få tidenes finanskrise, svarte Jens Stoltenberg.

Stoltenberg frykter en regjering med Frp og Høyre i ikke vil føre en ansvarlig økonomisk politikk.

- Problemet er at Høyre og Frp er uenige om hva som er ansvarlig økonomisk politikk. Vi kan ikke få en regjering hvor statsråder fra Høyre følger handlingsregelen, mens statsråder fra Frp ikke gjør det, sier Stoltenberg.

Individuelle partier

Stoltenberg sier at de tre regjeringspartiene også vil samarbeide hvis det ikke blir en ny rødgrønn regjering, men at de også vil fungere som tre individuelle partier i opposisjon.

På spørsmål om hva han vil gjøre hvis de borgerlige ikke klarer å danne regjering, og Arbeiderpartiet blir det største partiet, svarer Stoltenberg:

- Min plan er å vinne valget, og danne regjering.

- De har sagt at de skal danne regjering, og det nye er at Fremskrittspartiet skal være med i den regjeringen. Hvis de ikke klarer det, da er jo jeg her, sa Stoltenberg.

- Ingen kjøpefest

Erna Solberg svarer at det ikke er noen grunn til at Høyre ikke skal føre en ansvarlig økonomisk politikk.

- Det gjør Høyre alltid.

- Vær du helt sikker – Fremskrittspartiet har ingen ambisjoner om å ha kjøpefest med våre oljepenger, sier Siv Jensen.

På spørsmål om hun vil følge handlingsregelen hvis Frp kommer i regjering svarer hun:

- Vi skal investere slik at det kommer våre kommende generasjoner til gode.

- Men skal du følge handlingsregelen?

- Nei, vi kommer til å bli enige om en ansvarlig økonomisk politikk. Vi mener handlingsregelen ikke er svaret på det.

Vil følge handlingsregelen

På spørsmål om de vil akseptere at Frp ikke vil følge handlingsregelen svarer både Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande «nei».

- Nei, vi er helt enige med Høyre. Vi vil følge handlingsregelen. Vi vet at Høyre aldri kommer til å fire på handlingsregelen, og at Høyre vil føre en god økonomisk politikk, sier Hareide.

Ifølge Dagbladets siste måling, gjort i samarbeid med Ipsos MMI, har om lag ti prosent av velgerne fremdeles ikke bestemt seg for hvordan de skal stemme under stortingsvalget på mandag. Det utgjør 364 360 stemmer, som er viktige for politikerne.

(Dagbladet): – Du kom til dekket bord i 2005, hevdet Erna Solberg under kveldens duell med Jens Stoltenberg.

Valgkampens siste partilederdebatt sendes på NRK med Ap, Høyre, Frp, Krf, Mdg, Sv, Rødt, Sp og Venstre.

- Du sier alt var så bra i 2005, men ingen hadde da trodd at vi skulle få tidenes finanskrise, svarte Jens Stoltenberg.

Stoltenberg frykter en regjering med Frp og Høyre i ikke vil føre en ansvarlig økonomisk politikk.

- Problemet er at Høyre og Frp er uenige om hva som er ansvarlig økonomisk politikk. Vi kan ikke få en regjering hvor statsråder fra Høyre følger handlingsregelen, mens statsråder fra Frp ikke gjør det, sier Stoltenberg.

Stoltenberg sier at de tre regjeringspartiene også vil samarbeide hvis det ikke blir en ny rødgrønn regjering, men at de også vil fungere som tre individuelle partier i opposisjon. På spørsmål om hva han vil gjøre hvis de borgerlige ikke klarer å danne regjering, svarer Stoltenberg:

- De har sagt at de skal danne regjering. Hvis de ikke klarer det. Da er jo jeg her.

- Ingen kjøpefest

Erna Solberg svarer at det ikke er noen grunn til at Høyre ikke skal føre en ansvarlig økonomisk politikk.

- Det gjør Høyre alltid.

- Vær du helt sikker – Fremskrittspartiet har ingen ambisjoner om å ha kjøpefest med våre oljepenger, sier Siv Jensen.

På spørsmål om hun vil følge handlingsregelen hvis Frp kommer i regjering svarer hun:

- Vi skal investere slik at det kommer våre kommende generasjoner til gode.

- Men skal du følge handlingsregelen?

- Nei, vi kommer til å bli enige om en ansvarlig økonomisk politikk. Vi mener handlingsregelen ikke er svaret på det.

Vil følge handlingsregelen

På spørsmål om de vil akseptere at Frp ikke vil følge handlingsregelen svarer både Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande «nei».

- Nei, vi er helt enige med Høyre. Vi vil følge handlingsregelen. Vi vet at Høyre aldri kommer til å fire på handlingsregelen, og at Høyre vil føre en god økonomisk politikk, sier Hareide.

Ifølge Dagbladets siste måling, gjort i samarbeid med Ipsos MMI, har om lag ti prosent av velgerne fremdeles ikke bestemt seg for hvordan de skal stemme under stortingsvalget på mandag. Det utgjør 364 360 stemmer, som er viktige for politikerne.

ULLEVAAL (Dagbladet): Joshua King avsluttet et vakkert norsk angrep ved å banke ballen i mål, snaut to minutter etter at angriperen ble byttet inn i andre omgang mot Kypros. Det tror han var en god søknad til å starte mot Sveits førstkommende tirsdag

- Det er tidlig å si. Alle har lyst å starte, og det inkluderer meg, for jeg er i form og har gjort det bra de siste ukene. Det var godt å komme innpå og score. Alle har lyst å starte og det blir spennende å se om jeg starter mot Sveits på tirsdag. Om jeg ikke starter der så respekterer jeg det, sier King til Dagbladet.

Han innrømmer likevel at det var tungt å få beskjeden i går om at han igjen skulle starte en landskamp på benken.

- Det var surt og irriterende og litt frustrerende. Men det var gøy å komme innpå og være en del av de tre poengene vi fikk, sier King, som tok en telefon da han fikk vite at han ble vraket i startelleveren.

- Jeg følte at jeg hadde vist på trening og de siste ukene hva jeg er god for. Herregud jeg er en fotballspiller, og jeg har også følelser. Når jeg var sur i går ringte jeg min mentale trener og klagde litt, men han puttet ord i hodet på meg og hjalp meg litt der. Når jeg stod opp i dag var det glemt, sier King i pressesonen etter kampen.

God søknad

Og det var tydelig at det hele var glemt da han stormet fram og hamret ballen vakkert ned i hjørnet etter pasning fra Magnus Wolff Eikrem. En herlig avslutning på et perleangrep fra Norge.

- En scoring er alltid en god søknad for en spiss. Er du kant eller spiss skal du ha en assist, få straffe eller score. Det er regelen. Men jeg syns jeg ga en fin søknad i dag. Men det blir ikke tøft for Drillo å ta ut laget på tirsdag, det blir det ikke, sier King.

Men landslagssjef Egil Drillo Olsen holder kortene tett til brystet før han tar ut det endelige laget som skal møte Sveits.

- Joshua er alltid frisk, trening som kamp. Han er fortsatt litt typisk innbytter. Vi får se, det er ikke sikkert det blir de samme elleve mot Sveits, sier Drillo.

Spesiell feiring

Joshua King feiret scoringen ved å «hysje», men Drillo tror ikke det ligger noe spesielt bak den gesten fra innbytteren.

- Folk har feiringer som er forskjellige. Det er mange rare gester. Jeg tror ikke det var noen spesiell betydning. Han er ujevn, gjør mye bra og mye dårlig. Får mye plusser og mye minuser. Enormt potensiale med farten, finter og dribleferdigheter, i tillegg til at han er bra i lufta. En spennende spiller, sier Drillo.

King selv ville ikke snakke så mye om feiringen av scoringen.

- Jeg tar ikke helt av. Jeg er ikke en person som tar av når jeg scorer, sier King.

Norge tar imot Sveits på Ullevaal Stadion førstkommende tirsdag.

(Dagbladet): Brødrene Ylvisåker fra Bergen vet hva det vil si å stå bak en nettsuksess.

Blant annet fikk de internasjonal oppmerksomhet for låta «Work It», og opplevde at skjult kamera-innslaget «The Intelevator» gikk verden rundt.

Ingen av de overfornevnte eksemplene kan imidlertid måle seg med suksessen til låta «The Fox» og den tilhørende videoen.

1,4 millioner flere på ti timer

Videoen ble publisert på Youtube for tre dager siden. Sakte men sikkert har den fått stadig mer oppmerksomhet.

Dagbladet skrev tidligere i dag at den Stargate-produserte låta hylles av internasjonal presse, og sammenliknes med internettsensasjonene «Gangnam Style» og «Harlem Shake».

Da Dagbladet omtalte saken ved 12.30-tida i dag, hadde videoen fått like over 1,9 millioner visninger på Youtube.

Nå – ti timer senere – har hele 3,3 millioner fått med seg Ylvis-brødrenes revesang via samme kanal.

• Se videoen øverst i saken.

Grovt regnet vil det si at klippet er sett av over 2300 personer hvert eneste minutt de siste ti timene.

Over 13 000 Youtube-brukere har lagt igjen en kommentar under videoen, og som brukeren «Prof. Hubert J. Farnsworth» kommenterer:

«This video has had? over 2.5 million hits in the last 24 hours… at this rate it will beat Gangnam Style in only 3 months… WOW!».

- Upretensiøst tull

Da Dagbladet kontaktet Ylvis-brødrene tidligere i dag, ga de uttrykk for at de synes oppmerksomheten var overveldende.

- Det føles veldig rart. Vi har jo ikke akkurat laget denne videoen for at det skulle bli en hit. Det er bare upretensiøst tull, sa Bård Ylvisåker til Dagbladet.

«Upretensiøst tull» eller ei – flinkissbrødrene fra Bergen har nedlagt mye tid og arbeid i «The Fox»:

- Selv om det er ment som tull så har vi jo jobbet lenge med det og den er veldig godt produsert, sier Ylvisåker.

- God markedsføring

Videoen er laget i forbindelse med sesongpremieren av «I kveld med Ylvis» som starter opp på TVNorge på tirsdag.

Rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim, tror videoen er en svært god salgsplakat for TVNorge.

- Dette er det vi gjerne kaller en teaser. Det er helt klart svært god markedsføring, spesielt dersom teaseren er god. Den internasjonale suksessen har ikke så mye å si for TVNorge, men oppmerksomheten det får i norske medier og sosiale medier er av stor betydning, sier Blindheim til Dagbladet.

(Dagbladet): Etter seks år, slipper FNs klimapanel IPCC i september første del av sin nye hovedrapport om klimaendringer. Dagbladet har fått tilgang til et lekket utkast av hovedkonklusjonene i delrapport to som slippes i mars neste år, og kommer til å legge grunnlaget for klimadebatten i årene som kommer.

IPCCs femte hovedrapport lister opp konsekvensene av klimaendringer – for alt fra biologiske mangfold, økonomi og helse til matvare- og samfunnssikkerhet, i tillegg til mulige tiltak som kan bidra til å begrense skadevirkningene.

«Menneskeskapte påvirkninger i klimasystemet pågår nå. Konsekvensene av klimaendringer er allerede utbredte og betydningsfulle,» heter det i utkastet, som slår fast at klimaendringer vil påvirke de aller fleste, uansett land og økonomisk status. 

- Flere mennesker, verdier og økonomiske aktiviteter i urbane områder i nesten alle land vil øke konsentrasjonen av klimarelaterte risikoer for en stor og voksende andel av jordas befolkning, skriver IPCC.

Mer sykdom og skade

Her er noen konsekvensene som listes opp i dokumentet Dagbladet har fått tilgang til:

• Over de neste tiårene, vil klimaendringer føre til følgende negative helseeffekter: Større sjanse for skade, sykdom og død på grunn av mer intense hetebølger, stormer, flommer og branner.

Klimaendringer vil videre føre til økt risiko for underernæring i fattige regioner på grunn av lavere matproduksjon. Mange steder vil videre oppleve en økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer og infeksjoner. Andre områder kan oppleve en moderat forbedring og reduksjon.

- Den umiddelbart mest effektive tilpasningen for helse, er programmer som utvider basale og nødvendige helsetiltak, økt kapasitet for kriseberedskap og lindring av fattigdom, slår rapporten fast.

- Truer sikkerheten

Den advarer også om at de framtidige konsekvensene av endret vær og klima vil sakke økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse i land som allerede er dårlig stilt. Rapporten skriver at utviklingslandene er ekstra utsatt fordi de er svært avhengige av landbruk og naturressurser, i tillegg til at de har dårlig kapasitet for omstilling.

• Klimaendringer truer menneskets sikkerhet. Det undergraver levebrød, øker antall folkevandringer som ellers ikke ville funnet sted og undergraver staters evne til å sørge for at folk får det de trenger for å være trygge.

• Klimaendringer vil endre på de relative fordelene mellom byer og regioner. Det vil true eller forbedre ressursene, verdiene, den økonomiske basen og føre til betydelige forandringer og konsekvenser for lokal, nasjonal og global økonomi.

• Uten tilpasning, er en lokal økning på opptil 2 °C ventet å redusere den gjennomsnittlige produksjonen av hvete, ris og mais i tempererte regioner, selv om noen individuelle områder kan få fordeler.

• Endringer i overflatevind, havnivå, bølgehøyde og stormintensitet kan øke farene ved aktivitet langs kysten og i havet, som shipping, olje-, gass- og mineralindustri.

Dyr trues med utryddelse

Det er ikke bare mennesker som får problemer med å tilpasse seg i verden hvor klimaet er i rask endring. Også biomangfoldet står i fare for å rammes hardt, spesielt i kombinasjon med eksisterende trusler som habitatsødeleggelse og forurensning, ifølge rapporten.

Selv om klimaet endres i en takt som ligger midt på prognosetreet, vil ikke mange arter greie å forflytte seg raskt nok til nye områder med passende leveforhold. En betydelig andel arter kommer til å få en økt risiko for utryddelse i løpet av og etter det 21. århundret.

• Dyre- og plantemangfoldet i havet vil øke på midlere og høye breddegrad og falle på de tropiske breddegradene. Det vil føre til en storskala omfordeling av fangstpotensialet for fisk og virvelløse dyr. Noen steder på høye breddegrader kan oppleve en fangstøkning på 30-70 prosent, mens andre i tropiske strøk får en nedgang på 40-60 prosent innen 2055. 

- Våre marine økosystemer har på mange måter fått de positive innvirkningene av klimaendringene, sier Svein Sundby, forsker ved Havforskningsinstituttet og hovedforfatter av et kapittel om havet i IPCC-rapporten.

Han forteller at den kommende rapporten – i motsetning til den forrige i 2007 – tar for seg endringene i havet i mye større grad.

- Vi ser allerede innvirkningene av det, med for eksempel makrell i Vest-Finnmark. Men dette betyr ikke at det fortsetter på samme måte; det er begrenset hvor lenge vi i nord kan score positivt på det, sier han.

• Økosystemer på land og i ferskvann kan krysse et «vippepunkt» og plutselig endre sammensetning, struktur og funksjon. Dette kan resultere i betydelige økninger av karbonutslipp til atmosfæren.

Landområder i Arktis listes som et eksempel. Når is og snø smelter avdekker det den mørkere bakken under. Den vil absorbere mer solenergi enn den tidligere hvite overflaten, og oppvarmingen vil skje i en stadig økende takt.

- Ingen kommentar

Siri Eriksen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og en av de sju norske som er involvert i delrapporten, advarer om at konklusjonene i den lekkede versjonen er åpne for endringer.

- Dette er stoff som fortsatt er under arbeid . Det skal ikke offentliggjøres før i 2014 og går fortsatt gjennom revisjonsrunder. Det blir for tidlig å kommentere noe, sier Eriksen.

Svein Sundby sier at endringene blir små.

- Nå blir det ikke veldig mange endringer. Nå har vi kommet i den fasen at det er snakk om detaljer, og at det skal gjennom en politisk prosess i de ulike landene. Som forsker må jeg si at det er en litt underlig prosess, for det betyr at vitenskapen skal «godkjennes» av politikerne. Det er vi uvant med, sier han til Dagbladet.

En annen av hovedforfatterne, Grete Hovelsrud ved Cicero senter for klimaforskning, vil ikke kommentere delrapporten.

- Jeg kan ikke uttale meg før vi er ferdige med jobben, og etter at klimapanelet har fått sagt sitt – altså at medlemslandene har fått gått gjennom teksten, skriver hun i en sms til Dagbladet.