bilindustrien

(Dagbladet): Norge har fått en ny, stor edderkoppart: Dolomedes plantarius. Dyret, et medlem av familien rovedderkopper, ble funnet på et vannliljeblad i Marker i Østfold av biologene Kjell Magne Olsen og Terje Blindheim ved stiftelsen Biofokus.

- Vi var ute for å kartlegge naturtyper og padla rundt på Gjølsjøen. Vi fikk helt tilfeldig øye på edderkoppen, som kanskje er den største jeg har sett utendørs i Norge. Den liknet veldig på slektningen myredderkopp, men så ikke helt ut som en. Jeg fattet mistanke til at det kunne være noe annet, sier Olsen til Dagbladet.

Ifølge NRK, som først omtalte funnet, ble det tidligere i sommer tatt bilde av en ukjent, stor edderkopp i Rakkestad. Den ble aldri fanget, men eksperter og entusiaster på forumet edderkopper.net mente det kunne dreie seg om en D. plantarius. Med dette i bakhodet fanget Olsen den «mistenkelige» edderkoppen.

D. plantarius, som foreløpig ikke har noe norsk navn, er nært beslektet med myredderkopper (D. fimbriatus) og nesten identisk i utseende. Det var derfor ikke mulig å artsbestemme uten at den ble avlivet og grundig undersøkt under mikroskop.

- Det er først og fremst på kjønnsorganene at du ser hvilken art det er, sier Olsen, og legger til at dette var et hunndyr med en nesten to centimeter lang kropp. Avstanden fra tuppen på bakfoten til framfoten ble målt til å være nesten seks centimeter, altså en «kraftig krabat», sier han.

Arten er utbredt og vanlig i deler av Sverige, og det har derfor vært antatt at den finnes i Norge, sier zoolog og edderkoppekspert Petter Jordan ved Universitetet i Bergen til Dagbladet. Nå er det endelig bekreftet.

- Vi har ventet på at dette skulle skje. Det er kjempeartig og alltid kjekt med en ny art i landet. De er ufattelig fine dyr, sier Jordan.

D. plantarius, kalt skräddarspindel på svensk, blir det tredje tilskuddet til rovedderkoppfamilien – også kalt Pisauridae - her i Norge. De to andre er myredderkoppen og stor lyngrovedderkopp. Dette er blant de største edderkoppene som er å finne i vår natur.

- De er rovdyr – som alle andre edderkopper – og spiser det som er passelig stort. Hovedføden er insekter, men jeg kan tro at de kan ta både småfisk og kanskje et rumpetroll, sier Jordan, og beroliger med at de i likhet med alle andre edderkopparter i Norge ikke er farlige for mennesker.

- Om du plukker og plager de, så kan de nok bite, men det skal litt til, sier han.

(Dagbladet): I en nøye planlagt aksjon ble ni personer pågrepet i Oslo og én i Sverige natt til mandag. Det skjedde etter at en narkotikalast verdt mange millioner kroner hadde blitt fulgt av politiet gjennom flere land, over norskegrensa og til et parkeringsanlegg på Skøyen i Oslo like ved E18, etter det Dagbladet forstår.

Store mengder av tre forskjellige stofftyper, blant annet kokain, ble funnet i en modifisert bil i forbindelse med selve overleveringen, etter det Dagbladet erfarer. Oslopolitiet bekrefter i dag at partiet er «veldig stort», men vil ikke si hvor mye det dreier seg om.

- Kvantumet narkotika som er beslaglagt er meget stort i nasjonal målestokk og i et historisk perspektiv. I tillegg mener vi at vi har satt en sentral innførselsåre for narkotika inn til Norge ut av spill, sier sjef ved Seksjon for organisert kriminalitet, politiinspektør Einar Aas, til Dagbladet.

Politiet fant også flere skytevåpen, store pengebeløp og ytterligere narkotika under ransakinger på en rekke boligadresser i Oslo. Betalingen for selve narkopartiene skal ha skjedd adskilt fra overleveringene.

- Alt tyder på at dette nettverket har holdt det gående i årevis, sier Aas.

- Norsk hovedmann

Etterforskerne mener at flere av de kjente kriminelle miljøene i hovedstaden har vært nettverkets mottakere.

- Flere sentrale aktører har benyttet seg av denne innførselsåren, slik vi ser det. Saken er blant annet relevant i forhold til innsatsen mot gjengkriminalitet i Oslo, sier Aas til Dagbladet.

De pågrepne er fra 21 til 45 år gamle og har bakgrunn fra flere ulike miljøer. Eldstemann, en norsk 45-åring, er regnet som den mest sentrale blant de siktede. Mannen skal ikke ha blitt dømt for alvorlig kriminalitet de siste åra. I tillegg ble fem andre nordmenn, en pakistaner  og en bosnisk serber tatt i forbindelse med overleveringen . I Sverige pågrep politiet en nederlandsk kvinne.

I et lysskryss ved Bygdøy Allé like ved overleveringsstedet i 00.30-tida natt til mandag, ble forbipasserende vitner til deler av politiets tilslag. Da stormet  sivilkledde politifolk fra avdeling for Spesielle operasjoner (SO), bevæpnet med automatvåpen, ut av en bil som kjørte opp på siden av en mørk BMW der noen av de mistenkte satt.

Narkonettverket skal blant annet ha brukt leiebiler og stjålne eller falske skilter under smuglingen.

- Jeg kan bekrefte at vi gikk til en pågripelsesaksjon ved Skøyen, men vi er nå i starten av det som blir en veldig omfattende etterforskning, så vi vil derfor ikke gå ut med noen detaljer i dag, sier Aas.

Lang etterforskning

Politiet legger ikke skjul på at etterforskningen har pågått i over et år. Etter alt å dømme har det skjedd med omfattende telefonavlytting, spaning og koordinering med politikolleger i utlandet.

- Dette har vært et stort lerret å bleke. Det er en sak vi har jobbet med i lang, lang tid som har vært komplisert og kostbar, opplyser politiinspektøren.

Seksjon for organisert kriminalitet har særlig jobbet tett med svensk politi og Kripos i forkant av pågripelsene.

To av de pågrepne i Norge ble dimittert, mens det er ventet at sju siktede i dag eller i morgen vil bli framstilt for varetektsfengsling i Oslo.

Den påståtte hovedmannens forsvarer, advokat Petter Bonde ved advokatfirmaet Matrix, opplyser at klienten (45) vil begjære seg løslatt under fengslingsmøtet i Oslo tingrett.

- Han nekter straffskyld etter siktelsen, sier Bonde til Dagbladet.

NEW YORK (Dagbladet): Reaksjonene på talen til USAs president Barack Obama om Syria i natt norsk tid er mildt sagt varierte. Få tror at han klarte å forandre opinionen og Kongressens mening hvor skepsisen mot et amerikansk militært angrep er stor.

New York Times-spaltist Nicholas Kristof mener han neppe klarte å forandre opinionen, og kommer med følgende bemerkning på Twitter:

- Plager det noen andre at beskjeden Obama sender diktatorer er: Når du slakter ditt eget folk, ikke bruk gass.

Nådeløse

Noen av Obamas politiske motstandere er mildt sagt nådeløse i sin kritikk, mens andre tror han nå kan klare å redde seg unna et særdeles sviende nederlag i Kongressen.

- Administrasjonens håndtering av USAs svar mot Syria har vært så tilfeldig at det skuffer selv noen av presidentens sterkeste støttespillere. Dette styringsløse diplomatiet har vært pinlig for USA på verdensscenen, sier styreleder i det republikanske partiet, Reince Priebus i en uttalelse.

Flere mener også at han har latt en av sine sterkeste internasjonale motstandere, den russiske presidenten Vladimir Putin, få ta fullstendig styringen over situasjonen i Syria. Russland er en av Syrias sterkeste allierte.

- Obamas enorme prestasjon: Han har fått reven (Putin) til å beskytte sin alliertes hønsehus (syriske kjemiske våpen), skriver den republikanske rådgiveren og CNN-kommentatoren, Alex Castellanos, på Twitter.

Også den toneangivende republikanske senatoren Lindsey Graham er skeptisk.

- Presidentens moralske argumentasjon for handling var lidenskapelig og overbevisende. Imidlertid var konsekvensene for nasjonal sikkerhet vage, og mye ligger igjen på bordet, sier Graham.

Den kontroversielle republikanske Tea Party-politikeren, Michele Bachmann, advarer mot overhodet å involvere seg i Syria.

- En hver handling i det allerede ustabile landet vil bare gjøre situasjonen verre. Ettersom mange av opprørerne har forbindelesr til al-Qaida-grupper, er ikke alternativet til al-Assad noe bedre, sier hun i en uttalelse.

Kjendisrikingen Donald Trump tok til Twitter etter talen.

- Konklusjonen er at jeg ikke tror presidenten forandret folks mening. Må håpe på en redningsline fra Putin. Det er en veldig farlig redningsline, skriver Trump.

Støtte

Samtidig var flere av Obamas støttespillere tydelige på at Obama hadde gjort en god jobb i talen hvor han både åpnet for en diplomatisk løsning, og samtidig opprettholdt trusselen om et målrettet amerikansk angrep mot Syria etter at al-Assad brukte kjemiske våpen i et angrep mot sin egen befolkning 21. august i år. Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd disktuerer nå et initiativ fra Russland som innebærer at Syria må gi fra seg alle sine kjemiske våpen til verdenssamfunnet.

- Mens Obama-administrasjonen fortsetter jakten på en diplomatisk løsning, gjorde presidenten det helt rettmessig klart i kveld at trusselen om militære handlinger forblir på bordet mens vi fortsetter å jobbe for å hindre bruken av masseødeleggelsesvåpen, sier demokratenes minoritetsleder i Representantenes hus, Nancy Pelosi i en uttalelse.

Obama hadde bedt om støtte fra Kongressen for et militært angrep, men lå an til å gå på et sviende nederlag. Etter at Russlands initiativ kom på bordet, har han bedt Kongressen om å utsette sine avstemninger. Med denne tilnærmingen kan han ha kommet sine støttespillere i Kongressen, som var skeptiske til et militærangrep, i møte.

- Presidenten gjør rett i å undersøke mulighetene for internasjonal kontroll med Syrias kjemiske våpen og utsette handliger fra Kongressen. Dette er en utfordrende tilnærming, men bedre enn å gå alene til angrep, som lar al-Assad få kontrollere alle sine kjemiske våpen. Jeg støtter ikke et amerikansk angrep som kan vikle oss inn i en blodig, kostbar, regional konflikt, sier det demokratiske kongressmedlemmet Lloyd Doggett, etter talen.

NEW YORK (Dagbladet): I en direktesendt tale klokka 3 i natt norsk tid henvendte den amerikanske presidenten seg til det amerikanske folk for å forklare seg om situasjonen i Syria og de amerikanske angrepsplanene.

CNN omtaler talen som en av de mest kritiske i Obamas presidentperiode.

- Ingen bestrider at kjemiske våpen ble brukt i Syria. Spørsmålet nå er hva USA skal gjøre videre, sier Obama.

Amerikanske myndigheter har for lengst slått fast at de har håndfaste beviser for at den syriske presidentens regime brukte kjemiske våpen i et angrep mot en forstad til Damaskus 21. august. Mer enn 1400 mennesker, deriblant mer enn 400 barn, skal ha blitt drept i angrepet. Siden har Obama argumentert for et begrenset militært angrep.

- Det som skjedde med de menneskene, de barna, er ikke bare et direkte brudd på internasjonal lov. Det er også en fare for vår sikkerhet, sier Obama og forklarer hvorfor.

- Hvis vi ikke handler, vil al-Assad-regimet ikke ha noen grunn til å la være å bruke kjemiske våpen. Hvis forbudet mot disse våpnene uthules, vil andre tyranner ikke ha noen grunn til å tenke seg om to ganger før de skaffer seg giftig gass og bruker den. Over tid vil våre militære styrker igjen kunne stå overfor kjemisk krigføring på slagmarken. Og det kan være enklere for terrororganisasjoner å skaffe seg disse våpnene og bruke dem i angrep mot sivile, sier Obama.

Presidentens konklusjon er derfor klar:

- Det er i USAs interesse å svare med et målrettet militært angrep. Vi må gjøre det klart at bruk av kjemiske våpen ikke blir tolerert, sier Obama.

Samtidig balanserer han i talen, og holder muligheten åpen for at situasjonen i Syria kan løses med diplomati. Tirsdag kom overraskende Russland, som er Syrias allierte, på banen med et forslag om en plan for at verdenssamfunnet skal få kontroll over Syrias kjemiske våpen for derretter å ødelegge dem. Dette har Syria også samtykket til.

- Imidlertid har vi de siste dagene sett noen oppløftende tegn. Delvis på grunn av trusselen om militære angrep, sier Obama, og viser til det russiske initiativet.

Han lover å vurderer planen seriøst, men er samtidig skeptisk til at planen vil lykkes.

- Jeg har derfor beordret vår militære til å opprettholde sin beredskap, sier Obama.

Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd, USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina, diskuterer nå den russiske planen.

For halvannen uke siden ba Obama om støtte fra Kongressen til et militært angrep, men han har møtt stor motstand. og Obama har bedt Kongressen om å utsette sine avstemninger.

I talen i natt, står Obama fast på at han kan sette i gang angrep mot Syria uten godkjennelse fra Kongressen, men mener det ville være en styrke dersom Kongressen støttet ham.

- Jeg tror demokratiet vårt er sterkere når presidenten handler med støtte fra Kongressen. Jeg tror at USA opptrer mer effektivt internasjonalt når vi står samlet. Det er særlig sant etter et tiår som plassert mer og mer krigskapende makt i hendene på presidenten, og mer og mer av byrden på skuldrene til våre soldater, mens de folkevalgte i Kongressen ble satt på sidelinjen i kritiske beslutninger om når vi skal bruke makt, sier Obama.

Imot krig

I talen beskriver Obama også hvordan han, siden den blodige borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, har stått imot krav om at USA måtte involvere seg militært.

- Over 100 000 mennesker er drept. Millioner har rømt landet. I denne perioden har USA jobbet sammen med allierte for å tilby humanitær hjelp, hjelp til den moderate opposisjonen og til å skape en politisk løsning. Men jeg har stått i mot krav om militær handling fordi vi ikke kan løse noen andres borgerkrig med makt – særlig ikke etter et tiår med krig i Irak og Afghanistan, sier presidenten.

Han mener noen grunnleggende endret seg 21. august i år da al-Assads regime gikk til gassangrep mot sin egen befolkning.

- Bildene fra massakren var kvalmende. Menn, kvinner, barn lå i rekker, drept av giftig gass. Andre frådet fra munnen eller gispet etter luft. En far holdt sitt døde barn og prøvde å få dem til å komme seg opp og gå. På den fryktelige kvelden så verden i grusom detalj kjemiske våpens fryktelige natur, og hvorfor en overveldende majoritet av verdens befolking har forbudt dem, som kriminalitet mot menneskeheten og brudd på internasjonal lov, sier Obama

Likevel avviser han at USA skal ende i en ny langvarig krig i Syria. Han vil ikke sende inn bakkestyrker i landet, som i Afghanistan og Irak, og han vil ikke satse på langvarige luftangrep, som i Libya og Kosovo.

- Dette vil være et målrettet angrep for å oppnå et klart mål om å avskrekke bruken av kjemiske våpen, og svekke al-Assads kapasitet, sier Obama.

Dagbladet kommer med mer.