bilindustrien

(Dagbladet): – Vi trenger å endre systemet. Man må ta ansvar når man har drept noen, sier Asgeir Knudsen (55) til Dagbladet.

«Blottlegger systemets galskap»

Knudsen er pårørende i halloween-drapssaken. I oktober 2011 ble Andreas Nilstad (22) knivdrept av sin 23-årige venn og romkamerat på fest i bokollektivet i Oslo. Retten kom til at drapsmannen var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og dømte ham til tvungent psykisk helsevern. Dermed får han medisinsk behandling istedenfor fengselsstraff.

Nilstads kjæreste fikk barn med 22-åringen etter drapet. Knudsen, som er hennes stefar, reagerte etter dommen voldsomt og skrev en flammende kronikk i Aftenposten, kalt «Blottlegger systemets galskap». Der gir han norsk rettssystem det glatte lag.

«Etter halloween-drapet er det drapsmannen som kan sprette champagnekorkene på sin forsvarers kontor. Drapsmannen kunne stå i retten og være trygg på at hele systemet rundt gjorde sitt beste for at han slapp å ta noe ansvar for det forferdelige han har gjort», skrev han.

- Kronikken var kanskje krass. Men jeg står for det jeg har skrevet, jeg er bare et menneske. Jeg kan ikke sitte og ikke gjøre noe, sier Knudsen.

- Svært utilfredsstillende

55-åringen mener ansvaret ikke plasseres noe sted dersom drapsmannen dømmes til tvungent psykisk helsevern.

- Det er svært utilfredsstillende for de pårørende. I tillegg bør gjerningsmannen få muligheten til å si unnskyld, sier Knudsen.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist forsvarer ordningen med tvungent psykisk helsevern, og sammenlikner et drap begått av en utilregnelig gjerningsmann med en ulykke. Det reagerer Knudsen på.

- Det blir helt feil. Alle som blir berørt av en slik sak, blir veldig preget av det som er skjedd, sier han.

- Burde sone

Blir en drapsmann underlagt tvungent psykisk helsevern, kan ansvarlig lege bestemme at bevegelsfriheten blir stor, f.eks. ved å plassere pasienten i en åpen institusjon. Eller han kan bli utskrevet fra behandlingen når legen, i samråd med påtalemakten, kommer til at det ikke lenger er fare for gjentakelse av forbrytelsen.

- Etter kronikken fikk jeg tilbakemelding fra en mann som hadde en søster som ble drept. Gjerningsmannen fikk psykosediagnose. Etter år etter drapet møtte han drapsmannen på trikken – det gir en følelse av maktesløshet. Er det slik det skal være? spør Knudsen.

- Tvungent psykisk helsevern er ingen søndagsskole. Men reaksjonen må stå i forhold til straffen – i tillegg til at ansvaret må plasseres. Gjerningsmannen burde overføres til soning når behandlingen er ferdig og han er frisk.

- Ikke bitre

Han understreker at familien ikke er bitre etter dommen i halloween-drapssaken.

- Vi har lagt det bak oss, men mitt ståsted er det samme, sier 55-åringen.

Han mener de psykiatrisk sakkyndige har for stor innflytelse i rettssaker.

- De sitter fysisk nær dommerne, og er vanskelige å motsi. Samtidig er det vanskelig å få innsyn i forarbeidet til deres konklusjoner. Dermed spiller de hovedrollen i prosessen, der de både har manus og regi, uten at vi andre kan etterprøve det de kommer fram til, sier Knudsen.

- De sakkyndiges konklusjon er veldig skjønnsbasert, noe som kommer til syne ved uenigheter, som i Breivik-saken, sier han.

Etterlyser debatt

Stoltenberg-regjeringen nedsatte i fjor et utvalg som skal evaluere rettssystemets praksis med å finne gjerningsmenn utilregnelige. Knudsen hilser utvalget velkommen.

- Men jeg er ikke for optimistisk, ut fra utvalgets sammensetning. Hvor er pårørendestemmen? spør han, og etterlyser mer debatt om dagens ordning.

- Hvorfor sier f.eks. ikke dommerne noe? Fordi det er ubehagelig å snakke om dette, og jeg tror de kjenner på at de har mistet makten i slike saker.

- Ansvaret plassert

Rettspsykiater Randi Rosenqvist sier ansvaret ved en dom til tvungent psykisk helsevern er plassert.

- Ansvaret er plassert hos de regionale helseforetakene. Det skal sørge for at det aktuelle helseforetaket gir tilstrekkelig behandling og sikkerhet. Ansvaret for daglig håndtering og sikkerhet har faglig ansvarlig på enheten, sier Rosenqvist til Dagbladet.

- Har sakkyndige for mye makt i domstolene?

- I spørsmål om psykiatriske diagnoser er sakkyndige fagmennesker. Domstolens representanter er lekfolk, og følger derfor i stor grad de sakkyndiges vurderinger. En dom til psykisk helsevern og forvaring er ikke domstolen like kvalifisert som sakkyndige til å mene noe om.

(Dagbladet): Kenneth Sivertsen og Herborg Kråkevik var et bejublet og genierklært par. Men allerede da de ble sammen i 1992 hadde han store rusproblemer, ifølge en ny biografi om den avdøde artisten og humoristen.

Han skrev symfonier, jazz og viser og krysset alle sjangergrenser. Hans parodier på Einar Førde, Kjell Opseth og sære, gamle karer var hysterisk morsomme. Men nedturen med rusmisbruk, sykdom, angst og økonomisk ruin var brutal — og pågikk i full offentlighet med oppslag i Se og Hør og dagsavisene.

Ny biografi

I biografien «Kenneth — historia om Kenneth Sivertsen» forteller forfatter og journalist Katrine Sele om livet til den avdøde musikeren, komponisten og humoristen fra øya Moster på Bømlo. Hun har fått raust innpass hos Sivertsens familie, venner og musikerkollegaer.

- Jeg ble fascinert av hans spontane og åpne væremåte. Kenneth Sivertsen ble grenseløst fascinert av mennesker, natur, dyr — og for eksempel faksmaskiner, sier Sele.

Da revykarrieren tok av, ble han ruset på applaus. Å være artist er et brutalt liv på utstilling. Han var veldig opptatt av å være likt, sier Sele.

Et mørke

Kjærlighetsforholdet til Herborg Kråkevik fra Jondalen i Hardanger, er en sterk del av den nye boka.

- Det var et vakkert forhold, men det er også et mørke der som er hjerteskjærende. Allerede da de ble sammen i 1992, hadde Kenneth ganske tunge rusproblemer, det hadde bestekameraten hans forstått. Men det var kanskje ikke så åpenbart for Herborg i starten, sier Sele.

Lørdag 30. mai sto den 18 år gamle Herborg på scenen i Olavshallen i Trondheim. På en annen scene på Vestlandet opptrådte Kenneth sammen med dikteren Halldis Moren Vesaas. Konserten var organisert av Bård Kråkevik, Herborgs bror. Dagen etter møttes de på Torgalmenningen i Bergen.

«Det gneistra av Herborg og Kenneth den kvelden — og mellom dei. Han parodierte Einar Førde, og fleire andre. Ho parodierte Liv Ullmann, og fleire andre».

De skapte sin egen verden med kosedyr, fantasifigurer, parodier og påfunn. Selv kjøleskapet og stoler hjemme i huset hans, ga de navn. De to var Peter Pan og Wendy. Eller Richard Burton og Elizabeth Taylor. Slik forsto de det selv, ifølge Sele. De levde bohemlivet, sov til langt på dag og spiste frokost på kafé.

Sjøfly til mor

«Dei kunne ta taxi heilt til Moster for å drikke kaffi med Mossa (Red.anm.: Sivertsens mor, Bertha Sivertsen). Ein gong tok dei sjøfly til heimgarden Drebrekke for å feire bursdagen til Herborg sin hund, Varga. Med seg hadde dei champagne og marsipankake, og ingenting anna».

Det ble mange spontane turer med sjøfly mens Sivertsen gjemte regninger og inkassovarsler i skap og blomsterpotter. Han spanderte på byen, og etter en revysommer kom det en pubregning på 18.000 kroner. Med forestillingen «Cabaret» som var en vanvittig suksess, sto de på scenen i tre sammenhengende år. Kjæresteparet var overalt. De ble pressens yndlinger. Imens vokste hans alkohol- og pilleforbruk.

Prestasjonsangst

- Det var en karusell av eksponering, sceneskrekk og prestasjonsangst, sier Sele. For folkene rundt dem handlet det meste etter hvert om hvordan de kunne holde Kenneth edru nok til å gjennomføre showet. Noen ganger måtte de ut og lete. På Hotel Norge måtte han ha ei bøtte bak scenen hvis han skulle spy. «Og Herborg? Ho sa ingenting. Spela videre, glitra videre. Dekte over,» heter det.

Herborgs bror, Bård, forteller om et ritual Kenneth hadde på Moster. Før de skulle legge seg gikk han rundt huset mens Herborg skulle stå i vinduet og vinke. Ble noe galt, måtte han starte på nytt.

Herborg erkjente at kjæresten hadde et rusproblem. En gang dro de begge på et helseopphold. Så stakk de av til nærmeste Shell-stasjon og kjøpte hamburger.

I 1996 segner han om på gata. Paret sier til pressen at det er blødende magesår. Det er betennelse i bukspyttkjertelen, utløst av alkoholmisbruk. Kort tid etter har Herborg premiere på «My Fair Lady» som ble hennes første suksess alene.

Trist biltur

I åra 1996-97 raknet det helt, ifølge Sele: «Kenneth tok til å gå ifrå scenen og lot henne stå att alene. Da kunne ho iblant få auge på han nede blant publikum, der han sat og mønstra henne, medan ho improviserte som best ho kunne for å fylle tomrommet.»

Han ble stadig innlagt på sykehus. I boka «Forteljingar» omtalte Herborg Kråkevik pillene hans som «Elvis-posen». Venner og familie reagerte på hvordan han kunne få utskrevet så store mengder medisiner. En gang skulle Herborg, manager Peter Brandt og vennene Arild Torkelsen og Bjørn Eidsvåg følge ham på avrusning på Vangseter.

Selv om fire mennesker forsøkte å passe på ham, klarte han å bli full på et toalett på Eidsvoll. «Turen videre fra Eidsvoll til Vangseter er den tristeste bilturen eg nokonsinne har vore med på», sier Eidsvåg.

Lekne mennesker

«SLUTT» står med store bokstaver på forsiden av Bergensavisen i november 1997. Så følger enmannsshow, ei rockeplate, gjeldskrise, skandaler, avrusningsforsøk og sykehusinnleggelser. I 2005 slår Kenneth Sivertsen hodet stygt og får indre blødninger. Kirurgene sager ut en bit av hodeskallen hans. I siste del av boka handler det mye om hvordan familien kjemper fortvilet for yngstegutten i søskenflokken. Kenneth Sivertsen døde julaften i 2006.

- Det er viktig for meg å få fram at Kenneth og Herborg også hadde det utrolig morsomt. At to så lekne mennesker og uvanlige kunstnere fikk møte hverandre, er helt spesielt, sier Katrine Sele.

Herborg Kråkevik er kjent med innholdet i boka, men ønsker ikke å gi kommentarer til Dagbladet.

• Sarpsborg 08 – Rosenborg 1-2 (1-0)

SARPSBORG (Dagbladet): Tidligere i uka ble Rosenborg klare for cupfinalen etter å ha slått ut Haugesund. Søndag hadde trønderne en alle tiders mulighet til å ta tilbake tabelltoppen fra Strømsgodset. På motsatt banehalvdel stod nemlig nedrykkstruede Sarpsborg 08.

Den muligheten grep de.

Men de første minuttene så det ut som det var de blåkledde som jaget gull i både cup og serie. Anført av Mohamed Elyounoussi på høyrekanten og Aaron Samuel på topp la østfoldingene press på Rosenborg. Etter åtte minutters spill kom den første målsjansen da den tidligere Vålerenga-spilleren Samuel tråklet seg gjennom Rosenborgs midtforsvar. Heldigvis for trønderne var Daniel Örlund fint ute og hindret scoring.

Rosenborg overtok

Minuttet seinere fikk Elyounoussi en mulighet alle fotballspillere drømmer om: hel volley, upresset, fra hjørnet av 16-meteren. Unggutten forsøkte, som seg hør og bør, å banke ballen i vinkelen på den første berøringen, men traff ikke helt reint på kula.

Gjestenes første målsjanse kom etter snaut 14 minutter. Midtstopper Stefan Strandberg lurte seg inn bak Sarpsborg-forsvaret på et frispark. Fra kort hold klarte han imidlertid ikke å stokke beina skikkelig, noe som gjorde avslutningen relativt ufarlig.

Det virket som litt av spruten gikk ut av vertene etter den intense åpningen, for Rosenborg tok etter hvert mer og mer over.

Da stadionuret viste drøyt 18 minutter, spilte trønderne seg til en stor sjanse. Mikael Dorsin slo inn fra venstre, og inne i feltet ventet Nicki Bille Nielsen. Dansken la elegant ned til en annen danske, Tobias Mikkelsen, som kom stormende. Sistnevnte traff ikke helt med skuddet, som dermed gikk over målet til Duwayne Kerr.

Snytt for straffe?

Like etter forsøkte Sarpsborg-back Jeremy Berthod seg fra langt hold. Skuddet var hardt og hadde god retning, men sneik seg på feil side av stolpen, sett med Sarpsborg-øyne.

Men det var bare et slags skremmeskudd, for Rosenborg styrte kampen i denne perioden. Etter 25 minutter spilte de seg også til kampens største sjanse. Nicki Bille Nielsen slo inn fra venstre. John Chibuike steg til værs og satte hodet til ballen, bare for å se den smelle i tverrliggeren og ut. Nære for trønderne.

Etter en snau halvtime ropte alle med blått hjerte på straffespark. Aaron Samuel dro seg forbi Tore Reginiussen, bare for å bli lagt i bakken av Stefan Strandberg innenfor 16-meteren. Reprisene viste at det var kontakt mellom de to, men at Samuel trolig overspilte nok til å gi dommer Skjerven skjellig grunn til ikke å blåse.

Feil idømt straffe?

Etter 41 minutter fikk Sarpsborg derimot straffesparket de så gjerne ville ha. Et innlegg fra Berhtod hadde retninge mot Samuel, som gikk overende i duell med Dorsin. Det ble ikke straffespark, men ballen endte til slutt hos Elyounoussi, som fra ti meters hold klinket til. Ballen traff Stefan Strandberg i magen, men dommer Skjerven var tydeligvis av den oppfatning at det var hands på midstopperen.

Dermed straffespark, og 1-0 til Sarpsborg. Aaron Samuel hadde nemlig små problemer med å overliste Daniel Örlund fra ellevemeteren.

Noen sekunder før ordinær spilletid var unnagjort av den første omgangen fikk Tore Reginiussen en mulighet fra kort hold. Headingen fikk han derimot ikke dreis på, og det stod 1-0 etter de første 45 i Sarpsborg.

Annullert scoring

Andreomgang startet rolig, før John Chibuike satte ballen i mål etter 51 minutter. Innlegget fra høyre var det Tobias Mikkelsen som stod for, men da nigerianeren fikk ballen i nota, var det allerede korrekt vinket for offside.

Rosenborg hadde ballen mye i jakten på utligningsmålet. Sarpsborg fikk en del kontringsmuligheter, men ingen av lagene skapte noe som kan kvalifisere som målsjanse.

Gjestene ropte på straffespark etter en drøy times spill. Mikkelsen slo inn fra sida og traff en Sarpsborg-forsvarer i armen. Om ikke annet var det i alle fall mer straffespark enn det hjemmelaget fikk.

To kjappe

Like før det var spilt i 72 minutter fikk de hvitkledde hull på byllen. Nicki Bille Nilsen slo et perfekt innlegg langs bakken fra høyresida. Ballen sneik seg forbi hele Sarpsborg-forsvaret, og på bakre stolpe dukket John Chibuike opp. Fra kloss hold hadde han en enkelt oppgave med å utligne.

80 sekunder seinere tok Rosenborg ledelsen. Nok en gang var det fra høyrekanten det hele startet. Mike Jensen slo inn via en Sarpsborg-forsvarer. Ballen endte til slutt opp hos innbytter Pål André Helland. Den tidligere Hødd-spilleren vippet ballen opp til seg selv på det første touchet, før han klinket den ned til høyre for Duwayne Kerr på det andre.

Dette drøyet minuttet var det som skulle til for å slå lufta helt ut av Sarpsborg-ballongen. Østfoldingene virket fullstendig demotivert etter Hellands 2-1-mål, og maktet aldri å true Rosenborgs ledelse.

(Dagbladet): Vakthavende meteorolog Bjørn Røsting hos Meteorologisk Institutt forteller at høstferieværet ser meget bra ut mange steder i landet.

Han lover uendrede eller stigende temperaturer de aller fleste plasser, og forteller at prognosene viser at neste helg kan få vær som karakteriseres som en «Indian nummer».

«Indian summer» er et uttrykk som blir brukt om en varm og sommerliknende periode på høsten, ikke lenge før vinteren setter inn. På den nordlige halvkue kaller man det «Indian summer» når denne varmeperioden oppstår i oktober eller tidlig i november.

Ifølge meteorologen er det fortsatt høyst usikkert om denne godværsperioden faktisk slår til. Men om den gjør det, er det Sør-Norge som kan få nyte den, helga 4. til 6. oktober.

- Om prognosene slår til kan vi få en såkalt Indian summer, ja. Men det avhenger av en del faktorer, og det er fortsatt langt fram i tid, så det er umulig å slå fast noe, sier han.

Mer sikre er derimot prognosene for de nærmeste dagene:

Mandag 30. september: 

- Sør-Norge får da stor sett skiftende bris. Det kan skye over i enkelte sørlige områder, som i Telemark og Agder, men stort sett får Sør-Norge pent vær, sier Røsting.

Temperaturene vil her holde seg uendret, opplyser han.

- Nordland får sørlig bris, og kanskje noe regn på mandag.

- I Troms blir det stort sett pent vær, men tilskyende, og Finnmark får mye pent vær, men en del vind, sier Røsting.

Tirsdag 1. oktober:

- I Sør-Norge får man for det meste skiftende bris, mest i øst og lengst sør. Ellers blir det mye pent vær, med muligheter for skyer noen steder. Temperaturene holder seg uendret og vil ligge mellom 10 og 14 grader om dagen. Indre områder på Østlandet og i Trøndelag kan få nattefrost, sier han.

-  Nordland får sørvestlig bris og regn i nordlige områder. Her kan man også få noe kuling.
 
– Troms og Finnmark får sør og sørvestlig bris, kuling utsatte steder og regn i grenseområdene i Troms, sier meteorologen.

Onsdag 2. og torsdag 3. oktober:

- I Sør-Norge og sør for Stadt og Dovre får man sør og sørøstlig bris, og til dels kuling ved kysten i vest. Dette gjelder etter hvert også Sørlandet. Her får man mye oppholdsvær, men det kan komme noe regn på torsdagen. Det ventes ingen store endringer i temperaturene. De vil ligge mellom 10 og 15 grader på dagen og rundt null om natta, sier Røsting.

I Møre og Romsdal og i Trøndelag ventes det pent vær og uendrede temperaturer onsdag og torsdag. Også her vil temperaturene ligge mellom 10 og 14 grader på dagen, ifølge meteorologen.

-  I Nordland ventes det sørvestlig bris og kuling og regn, vesentlig i de nordlige områdene. På torsdagen er det ventet en sørlig bris, så det blir ikke så kaldt. Temperaturene vil ligge mellom 8 og 10 grader, sier Røsting.

Også i Troms vil temperaturene ligge mellom 8 og 10 grader, ifølge meteorologen.

- Troms får forøvrig sørvestlig bris og tildels kuling. Det er ventet regn og  nedbør i de ytre områdene, sier han,

- Finnmark får sørvestlig vind, kuling utsatte steder, og også her ventes det en del regn og byger, spesielt langs kysten, fortsetter meteorologen.

Fredag 4. oktober til søndag 6. oktober:

- I nord er det ventet skiftende vær, en del vind og perioder med kuling. Prognosene viser regn og byger, men også lange perioder med opphold på Finnmarksvidda. Det er også ventet ganske høye temperaturer, sier Røsting.

- Sør-Norge ser ut til å få skiftende vind og perioder med kuling langs kysten. Vinden kan bli ganske sterk i vest og i nord, og her er det også ventet regn av og til.

- Samtidig ser det ut til at denne landsdelen får lange perioder med opphold og enda høyere temperaturer. På søndag kan det nærme seg 15 grader og det kan også stige ytterligere, sier han.

- Og dette kan karakteriseres som en Indian summer?

- Ja, slår disse prognosene til, så kan det nok det, sier meteorologen.

• Sjekk været i Drammen, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Sandnes, Tønsberg, Sarpsborg eller hvor som helst på db.no/vaer