bilindustrien

(Dagbladet): De fire borgerlige partiene er fremdeles i samtaler for å få til en firepartiregjering. Men blant Dagbladet.no-leserne kommer dette alternativet lengre nede på ønskelista.

De aller fleste stemmene går til et av alternativene der de fire partiene skiller lag.

Om lag 156 000 stemmer er kommet inn til avstemningen, der spørsmålet er: «Med gjeldende valgresultat, hvilken regjering vil du ha?»

Uten Frp

En borgerlig regjering med Høyre, Venstre og KrF er forslaget som får flest stemmer med 42 prosent. Det nest mest populære alternativet er en blåblå regjering med Høyre og Frp, som får 29 prosent av stemmene.

En firepartiregjering med alle de borgerlige partiene, får 19 prosent av stemmene. Mens bare 9 prosent ønsker en blå regjering med bare Høyre.

Obs: En nettavstemning er ikke representativ for befolkningen, og i vår avstemning går det også an for en person å stemme flere ganger.

I helga er det pause i sonderingene, som ble avsluttet i 18-tida fredag kveld. Mandag fortsetter dragkampen mellom de fire partiene.

Er landet nærmere en firepartiregjering, spurte Dagbladet Høyre-leder Erna Solberg i går.

- Landet er ihvertfall nær med å få en regjering, svarte Solberg.

Høyre og sentrum fram

Samtidig går både Høyre, Venstre og KrF fram på Ipsos MMIs måling for september. Høyre går fram med 1,1 prosentpoeng siden valget, til 27,9 prosent. Både Venstre og KrF går også noe fram, og ville begge fått et ekstra mandat hvis målingen hadde vært valgresultat.

Frp går imidlertid tilbake med 1,9 prosent i septembermålingen.

- Dette er som forventet. De som vinner valget, går mer fram, sier valgforsker Frank Aarebrot til Dagbladet.

(Dagbladet): I en fersk rapport utøvd av et uavhengig panel får ExxonMobil skylda for å ha forårsaket dødsfallet til 100 hvaler, skriver AFP i dag.

Ulykken skal ha skjedd da oljeselskapet kartla havbunnen med et ekkolodd i et såkalt sonarsøk utenfor Loza Lagoon-kysten i Madagaskar for olje i 2008.

«Bråkete lydteknologi»

ExxonMobil skal ifølge rapporten ha brukt «en bråkete lydteknologi som kan høres under vann», da de kartla havbunnen. Dette skal ha skremt hvalene, noe som gjorde igjen sørget for at hvalene kom «ut av kurs» og strandet på land.

«Dette er den første kjente rapporten om «massestranding» som har sammenheng med denne type kartlegging. Tidligere har denne type hendelser gått ubemerket fordi detaljerte spørsmål ikke har blitt gjennomført», står det blant annet i rapporten som er utgitt av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.

Forskerne beskriver hendelsen som en «svært uvanlig hendelse» og lydene var «tydelig hørbar over mange hundre kvadratkilometer».

«Forstyrre vital atferd»

Dyreforkjemperne i gruppen Oceana sier funnene viser hvor farlige teknologien kan være for dyr under vann.

«Denne type lyder kan forstyrre vital atferd hos delfiner og det kan skade pust, evnen til fôre, parringsevnen og kommunikasjonsevnen», sier gruppens visepresident i USA, Jacqueline Savitz.

«Dette kan fort bli dødelig når dyrene blir skremt på denne måten», sier Savitz.

En talsmann fra ExxonMobil forteller at de ikke støtter panelets konklusjoner.

«ExxonMobil mener panelets funn rundt denne ekkolodd-granskningen er uberettiget på grunn av manglende informasjon og observasjoner som ble registrert da dette skjedde i 2008.»

(Dagbladet): USAs president Barack Obama og Irans president Hassan Rouhani har snakket sammen på telefon – det er første gang siden 1979 statsledere i de to landene har snakket direkte.

USAs president Obama bekreftet samtalen med Rouhani under en pressekonferanse i kveld.

- Jeg har akkurat snakket med Irans president Rouhani på telefon. Vi snakket om vår pågående innsats for å oppnå enighet om Irans atomprogram, sa Obama.

- Mens det helt sikkert vil være hindringer og at suksess på ingen måte kan garanteres, tror jeg at vi nå kan oppnå en helhetlig løsning, sa han videre.

Samtalen ble også bekreftet av Rouhanis kontor kort tid seinere:

- I en telefonsamtale har president Rouhani og president Barack Obama gitt uttrykk for felles politisk vilje til å løse atomspørsmålet raskt.

Erkefiender

Landene har lenge hatt et ampert forhold, og har de siste tiårene blitt sett på som erkefiender. Spesielt USAs nære forhold til Israel er en brennfakkel, og Israel mener Irans atomprogram er en ekstensiell trussel. Obama var i kveld klar på at det ligger utfordringer i veien videre.

- Vi er klare over alle utfordringene som nå er framfor oss. Det faktum at dette var den første kontakten mellom en amerikansk og en iransk president siden 1979 understreker den dype mistilliten mellom våre land, men det viser også at det er muligheter for at vi kan komme oss over vår vanskelige forhistorie, sa presidenten.

Obama understreket også at USA vil akseptere bruk av fredelig atomenergi, og sa at Irans øverste leder har utstedt en fatwa mot utvikling av atomvåpen.

- President Rouhani har indikert at Iran aldri vil utvikle atomvåpen. Jeg har gjort klart at vi respekterer at det iranske folk har rett til å få tilgang til fredelig atomenergi, i sammenheng med at Iran møter sine forpliktelser.

Nyvalgt president

Tilnærmingen mellom de to erkefiendene gjennom over 30 år skjer etter valget av den relativt moderate Rouhani i Iran i juni.

På pressekonferansen i kveld sa Obama at han nå stiller seg positiv til at landene kommer fram til en felles løsning i forbindelse med Irans atomprogram, og sa at de begge har satt i gang sine team for å jobbe raskt mot en løsning.

President Obama uttrykte et ønske om å møte Rouhani under FNs generalforsamling tidligere denne uka, men dette ble avvist av Rouhani, siden han mente det ikke hadde blitt planlagt godt nok.

Men torsdag møtte Rouhanis utenriksminister Mohammad Javad Zarif utenriksministrene fra de fem vetomaktene i Sikkerhetsrådet og Tyskland i New York.

Saken oppdateres.

Irans nyvalgte president Hassan Rouhani sier mye bra, men vil bli bedømt på sine handlinger, slår utenriksminister Espen Barth Eide fast.

Han hilser tilnærmingen mellom Iran og omverdenen velkommen.

- Vi hører og anerkjenner det han sier, men kommer eventuelt til å endre politikk i tråd med det han gjør, understreker utenriksministeren overfor NTB.

Rouhani gjentok fredag at Iran ønsker en rask løsning på striden om landets atomprogram. Senere samme dag snakket han med USAs president på telefon, den første direkte kontakten på dette nivået siden 1979.

Tilnærmingen mellom de to erkefiendene gjennom over 30 år skjer etter valget av den relativt moderate Rouhani i Iran i juni.

Ny forhandlingsrunde

Nye forhandlinger om Irans atomprogram sparkes i gang i midten av oktober, og iranerne sier de ønsker å få en avtale på plass innen ett år.

Eide er spent på hvor sterk forankring Rouhani har for sine utspill i det iranske maktapparatet, hvor ayatolla Ali Khamenei troner øverst. Han understreker også at Iran, som alle andre land, har rett til fredelig bruk av atomkraft.

– Men landet må samarbeide med verdenssamfunnet og FNs atombyrå IAEA for å sikre at anrikningen ikke har andre formål, sier Eide.

Krav til USA

Iran åpner for innrømmelser i nye atomsamtaler og forventer trolig at USA gjør det samme.

- Trolig vil Iran konkretisere sine tilbud ganske raskt. I den grad det skjer og det viser seg at tilbudet er vesentlig, blir ballen liggende hos USA. Da har Obama og Kerry sagt at de er interessert i å følge opp den diplomatiske og politiske tilnærmingen, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til NTB.

Han får støtte fra seniorforsker Kjetil Selvik, som tror iranerne forventer at deres diplomatiske offensiv møtes av en tilsvarende holdning.

— Iran tenker at de viser stor velvilje og åpenhet og håper motparten også er villig til å strekke seg lenger, sier Selvik ved Chr. Michelsens institutt til NTB.

— Dragkampen i Vesten vil nok fortsatt stå om dette. Noen i Vesten vil tenke at «Iran er svekket og kan tvinges til å imøtekomme alle krav». Men Rouhani trenger en avtale han kan selge til sin befolkning, sier Selvik.

«Muligheter»

Torsdag møtte Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif utenriksministrene fra de fem vetomaktene i Sikkerhetsrådet og Tyskland i New York. USAs utenriksminister John Kerry sier den iranske ministeren la noen «muligheter» på bordet.

— Det ryktes at Iran er villig til å legge ned det omstridte anrikningsanlegget utenfor Qom, slik at anrikningen heretter bare skal foregå i Natanz, forklarer Lodgaard.

Han sier han ikke har sett noen bevegelser i posisjonene til USA, som stadig viser til februar i år.

— Da la de la fram et forslag om at Iran skulle stanse all anriking til 20 prosent og legge ned anlegget ved Qom, i bytte mot lettelser i handelen med gull og andre edle metaller. Dette var en ytterst marginal motytelse, og Iran sa det var langt fra tilstrekkelig, sier han.

NUPI-forskeren mener det er viktig med rask fremgang i prosessen for å unngå at motkreftene i Iran, Israel og USA melder seg med full styrke.

Retten til å anrike

Lodgaard tror en kombinasjon av åpenhet rundt atomprogrammet og begrensninger av det må bli utfallet av nye samtaler.

— Nøkkelspørsmålet er retten til å anrike. Den ligger nedfelt i ikkespredningsavtalen, og Iran er medlem. Iran står på den retten, og jeg tror ikke man kan forvente noen forandring der. Hvis USA anerkjenner at Iran har den retten, vil mye annet kunne falle på plass ganske fort, sier han.

Mens Vesten ikke vil at Iran skal utvikle atomvåpen, er iranske myndigheter svært opptatt av å få hevet de mange sanksjonene som kveler landets økonomi. Iran hevder landet bare har fredelige hensikter med sitt atomprogram.

(NTB)