UTSEENDEFOKUS: Norge har fått vår første kvinnelige statsminister siden Gro Harlem Brundtland. Da holder vi oss for gode til å kritisere utseendet hennes.
Det er blåtirsdag. Vi har fått den blåeste regjeringa i historien. Tre av partilederne for denne firepartiregjeringa er kvinner. Det må vi gratulere med 100 år etter at kvinner fikk stemmerett.
Da jeg forsto at valget var tapt, var min første reaksjon: Nå er vi raddiser igjen. Vi skal knuse patriarkatet. Men vi har ikke et patriarkat – eller har vi? Er det mannen eller kvinnen som styrer nå?
På Stortinget ser det nemlig mørkt ut for kvinner. Vi er ikke bare i et begredelig mindretall – mange feminister er ute, kvinner som menn. Jeg drister meg til å kalle det gubbevelde.
På valgnatta våknet folk og viste skuffelse over valgresultatet. Harselering over utseendet på vår nye statsminister og partilederen på høyre fløy fløt rundt i sosiale medier. Sist det skjedde, var det med ungdomspolitikeren Sandra Borch.
Borch, Skei Grande, Solberg og Jensen en ting til felles: Jeg er helt uenig i politikken deres. Solberg og Jensens politikk er veldig lite feministisk og solidarisk, derfor har jeg et hav av ord jeg kan bruke til å kritisere dem. «Flodhest» er ikke en av dem.
Når vi får et parti i regjering som har billig sprit, lakrispiper, pinneraketter, skattelette og innvandringsstopp på agendaen, er det en godtepose for opposisjonen – det vil blomstre opp parodikontoer på Twitter. Høyre og Frp har vært de største sinkene for likestillinga og feminismen, derfor kan vi bruke det mot dem ved hver anledning slik at de havner i opposisjon igjen.
Jeg skal godte meg med latterliggjøring av privatisering, tallkarakterer i barneskolen, pinneraketter og døgnåpent spritsalg, samtidig som jeg skal kjempe mot det.
Det er et uendelig stort fat å ta av når man skal latterliggjøre politikken disse kvinnene står for. Kritikk av utseende helt bakerst i rekka – det er tross alt det siste som bekymrer meg med dem. Siv Jensens kjolevalg var visst det store samtaleemnet i går. Jeg la ikke merke til den. Jeg la merke til det usaklige utspillet «Morna, Jens».
Dessuten, med all respekt for den avisa du nå holder i hånda, når en kvinne først dekker forsida til Dagbladet, er det fint at det er en statsleder, og ikke en naken modell som illustrerer hvordan du får et bedre sexliv.
Jeg savner Inga Marte Thorkildsen allerede. Ikke glem at det er venstresida som i alle år har kjempet for feminismen og for kvinners rett. Rett til å være ledere. Nå har vi fått det. Nå skal vi kjempe for at de tre dyktige kvinnene som nå er i posisjon havner i opposisjon igjen. Vi feminister skal ta oss godt i nakken, og ikke kritisere andre kvinners utseende. Da har vi nemlig tapt.