bilindustrien

(Dagbladet): – Du kom til dekket bord i 2005, hevdet Erna Solberg under kveldens duell med Jens Stoltenberg.

Valgkampens siste partilederdebatt sendes på NRK med Ap, Høyre, Frp, Krf, Mdg, Sv, Rødt, Sp og Venstre.

- Du sier alt var så bra i 2005, men ingen hadde da trodd at vi skulle få tidenes finanskrise, svarte Jens Stoltenberg.

Stoltenberg frykter en regjering med Frp og Høyre i ikke vil føre en ansvarlig økonomisk politikk.

- Problemet er at Høyre og Frp er uenige om hva som er ansvarlig økonomisk politikk. Vi kan ikke få en regjering hvor statsråder fra Høyre følger handlingsregelen, mens statsråder fra Frp ikke gjør det, sier Stoltenberg.

Stoltenberg sier at de tre regjeringspartiene også vil samarbeide hvis det ikke blir en ny rødgrønn regjering, men at de også vil fungere som tre individuelle partier i opposisjon. På spørsmål om hva han vil gjøre hvis de borgerlige ikke klarer å danne regjering, svarer Stoltenberg:

- De har sagt at de skal danne regjering. Hvis de ikke klarer det. Da er jo jeg her.

- Ingen kjøpefest

Erna Solberg svarer at det ikke er noen grunn til at Høyre ikke skal føre en ansvarlig økonomisk politikk.

- Det gjør Høyre alltid.

- Vær du helt sikker – Fremskrittspartiet har ingen ambisjoner om å ha kjøpefest med våre oljepenger, sier Siv Jensen.

På spørsmål om hun vil følge handlingsregelen hvis Frp kommer i regjering svarer hun:

- Vi skal investere slik at det kommer våre kommende generasjoner til gode.

- Men skal du følge handlingsregelen?

- Nei, vi kommer til å bli enige om en ansvarlig økonomisk politikk. Vi mener handlingsregelen ikke er svaret på det.

Vil følge handlingsregelen

På spørsmål om de vil akseptere at Frp ikke vil følge handlingsregelen svarer både Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande «nei».

- Nei, vi er helt enige med Høyre. Vi vil følge handlingsregelen. Vi vet at Høyre aldri kommer til å fire på handlingsregelen, og at Høyre vil føre en god økonomisk politikk, sier Hareide.

Ifølge Dagbladets siste måling, gjort i samarbeid med Ipsos MMI, har om lag ti prosent av velgerne fremdeles ikke bestemt seg for hvordan de skal stemme under stortingsvalget på mandag. Det utgjør 364 360 stemmer, som er viktige for politikerne.

ULLEVAAL (Dagbladet): Joshua King avsluttet et vakkert norsk angrep ved å banke ballen i mål, snaut to minutter etter at angriperen ble byttet inn i andre omgang mot Kypros. Det tror han var en god søknad til å starte mot Sveits førstkommende tirsdag

- Det er tidlig å si. Alle har lyst å starte, og det inkluderer meg, for jeg er i form og har gjort det bra de siste ukene. Det var godt å komme innpå og score. Alle har lyst å starte og det blir spennende å se om jeg starter mot Sveits på tirsdag. Om jeg ikke starter der så respekterer jeg det, sier King til Dagbladet.

Han innrømmer likevel at det var tungt å få beskjeden i går om at han igjen skulle starte en landskamp på benken.

- Det var surt og irriterende og litt frustrerende. Men det var gøy å komme innpå og være en del av de tre poengene vi fikk, sier King, som tok en telefon da han fikk vite at han ble vraket i startelleveren.

- Jeg følte at jeg hadde vist på trening og de siste ukene hva jeg er god for. Herregud jeg er en fotballspiller, og jeg har også følelser. Når jeg var sur i går ringte jeg min mentale trener og klagde litt, men han puttet ord i hodet på meg og hjalp meg litt der. Når jeg stod opp i dag var det glemt, sier King i pressesonen etter kampen.

God søknad

Og det var tydelig at det hele var glemt da han stormet fram og hamret ballen vakkert ned i hjørnet etter pasning fra Magnus Wolff Eikrem. En herlig avslutning på et perleangrep fra Norge.

- En scoring er alltid en god søknad for en spiss. Er du kant eller spiss skal du ha en assist, få straffe eller score. Det er regelen. Men jeg syns jeg ga en fin søknad i dag. Men det blir ikke tøft for Drillo å ta ut laget på tirsdag, det blir det ikke, sier King.

Men landslagssjef Egil Drillo Olsen holder kortene tett til brystet før han tar ut det endelige laget som skal møte Sveits.

- Joshua er alltid frisk, trening som kamp. Han er fortsatt litt typisk innbytter. Vi får se, det er ikke sikkert det blir de samme elleve mot Sveits, sier Drillo.

Spesiell feiring

Joshua King feiret scoringen ved å «hysje», men Drillo tror ikke det ligger noe spesielt bak den gesten fra innbytteren.

- Folk har feiringer som er forskjellige. Det er mange rare gester. Jeg tror ikke det var noen spesiell betydning. Han er ujevn, gjør mye bra og mye dårlig. Får mye plusser og mye minuser. Enormt potensiale med farten, finter og dribleferdigheter, i tillegg til at han er bra i lufta. En spennende spiller, sier Drillo.

King selv ville ikke snakke så mye om feiringen av scoringen.

- Jeg tar ikke helt av. Jeg er ikke en person som tar av når jeg scorer, sier King.

Norge tar imot Sveits på Ullevaal Stadion førstkommende tirsdag.

(Dagbladet): Brødrene Ylvisåker fra Bergen vet hva det vil si å stå bak en nettsuksess.

Blant annet fikk de internasjonal oppmerksomhet for låta «Work It», og opplevde at skjult kamera-innslaget «The Intelevator» gikk verden rundt.

Ingen av de overfornevnte eksemplene kan imidlertid måle seg med suksessen til låta «The Fox» og den tilhørende videoen.

1,4 millioner flere på ti timer

Videoen ble publisert på Youtube for tre dager siden. Sakte men sikkert har den fått stadig mer oppmerksomhet.

Dagbladet skrev tidligere i dag at den Stargate-produserte låta hylles av internasjonal presse, og sammenliknes med internettsensasjonene «Gangnam Style» og «Harlem Shake».

Da Dagbladet omtalte saken ved 12.30-tida i dag, hadde videoen fått like over 1,9 millioner visninger på Youtube.

Nå – ti timer senere – har hele 3,3 millioner fått med seg Ylvis-brødrenes revesang via samme kanal.

• Se videoen øverst i saken.

Grovt regnet vil det si at klippet er sett av over 2300 personer hvert eneste minutt de siste ti timene.

Over 13 000 Youtube-brukere har lagt igjen en kommentar under videoen, og som brukeren «Prof. Hubert J. Farnsworth» kommenterer:

«This video has had? over 2.5 million hits in the last 24 hours… at this rate it will beat Gangnam Style in only 3 months… WOW!».

- Upretensiøst tull

Da Dagbladet kontaktet Ylvis-brødrene tidligere i dag, ga de uttrykk for at de synes oppmerksomheten var overveldende.

- Det føles veldig rart. Vi har jo ikke akkurat laget denne videoen for at det skulle bli en hit. Det er bare upretensiøst tull, sa Bård Ylvisåker til Dagbladet.

«Upretensiøst tull» eller ei – flinkissbrødrene fra Bergen har nedlagt mye tid og arbeid i «The Fox»:

- Selv om det er ment som tull så har vi jo jobbet lenge med det og den er veldig godt produsert, sier Ylvisåker.

- God markedsføring

Videoen er laget i forbindelse med sesongpremieren av «I kveld med Ylvis» som starter opp på TVNorge på tirsdag.

Rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim, tror videoen er en svært god salgsplakat for TVNorge.

- Dette er det vi gjerne kaller en teaser. Det er helt klart svært god markedsføring, spesielt dersom teaseren er god. Den internasjonale suksessen har ikke så mye å si for TVNorge, men oppmerksomheten det får i norske medier og sosiale medier er av stor betydning, sier Blindheim til Dagbladet.

(Dagbladet): Etter seks år, slipper FNs klimapanel IPCC i september første del av sin nye hovedrapport om klimaendringer. Dagbladet har fått tilgang til et lekket utkast av hovedkonklusjonene i delrapport to som slippes i mars neste år, og kommer til å legge grunnlaget for klimadebatten i årene som kommer.

IPCCs femte hovedrapport lister opp konsekvensene av klimaendringer – for alt fra biologiske mangfold, økonomi og helse til matvare- og samfunnssikkerhet, i tillegg til mulige tiltak som kan bidra til å begrense skadevirkningene.

«Menneskeskapte påvirkninger i klimasystemet pågår nå. Konsekvensene av klimaendringer er allerede utbredte og betydningsfulle,» heter det i utkastet, som slår fast at klimaendringer vil påvirke de aller fleste, uansett land og økonomisk status. 

- Flere mennesker, verdier og økonomiske aktiviteter i urbane områder i nesten alle land vil øke konsentrasjonen av klimarelaterte risikoer for en stor og voksende andel av jordas befolkning, skriver IPCC.

Mer sykdom og skade

Her er noen konsekvensene som listes opp i dokumentet Dagbladet har fått tilgang til:

• Over de neste tiårene, vil klimaendringer føre til følgende negative helseeffekter: Større sjanse for skade, sykdom og død på grunn av mer intense hetebølger, stormer, flommer og branner.

Klimaendringer vil videre føre til økt risiko for underernæring i fattige regioner på grunn av lavere matproduksjon. Mange steder vil videre oppleve en økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer og infeksjoner. Andre områder kan oppleve en moderat forbedring og reduksjon.

- Den umiddelbart mest effektive tilpasningen for helse, er programmer som utvider basale og nødvendige helsetiltak, økt kapasitet for kriseberedskap og lindring av fattigdom, slår rapporten fast.

- Truer sikkerheten

Den advarer også om at de framtidige konsekvensene av endret vær og klima vil sakke økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse i land som allerede er dårlig stilt. Rapporten skriver at utviklingslandene er ekstra utsatt fordi de er svært avhengige av landbruk og naturressurser, i tillegg til at de har dårlig kapasitet for omstilling.

• Klimaendringer truer menneskets sikkerhet. Det undergraver levebrød, øker antall folkevandringer som ellers ikke ville funnet sted og undergraver staters evne til å sørge for at folk får det de trenger for å være trygge.

• Klimaendringer vil endre på de relative fordelene mellom byer og regioner. Det vil true eller forbedre ressursene, verdiene, den økonomiske basen og føre til betydelige forandringer og konsekvenser for lokal, nasjonal og global økonomi.

• Uten tilpasning, er en lokal økning på opptil 2 °C ventet å redusere den gjennomsnittlige produksjonen av hvete, ris og mais i tempererte regioner, selv om noen individuelle områder kan få fordeler.

• Endringer i overflatevind, havnivå, bølgehøyde og stormintensitet kan øke farene ved aktivitet langs kysten og i havet, som shipping, olje-, gass- og mineralindustri.

Dyr trues med utryddelse

Det er ikke bare mennesker som får problemer med å tilpasse seg i verden hvor klimaet er i rask endring. Også biomangfoldet står i fare for å rammes hardt, spesielt i kombinasjon med eksisterende trusler som habitatsødeleggelse og forurensning, ifølge rapporten.

Selv om klimaet endres i en takt som ligger midt på prognosetreet, vil ikke mange arter greie å forflytte seg raskt nok til nye områder med passende leveforhold. En betydelig andel arter kommer til å få en økt risiko for utryddelse i løpet av og etter det 21. århundret.

• Dyre- og plantemangfoldet i havet vil øke på midlere og høye breddegrad og falle på de tropiske breddegradene. Det vil føre til en storskala omfordeling av fangstpotensialet for fisk og virvelløse dyr. Noen steder på høye breddegrader kan oppleve en fangstøkning på 30-70 prosent, mens andre i tropiske strøk får en nedgang på 40-60 prosent innen 2055. 

- Våre marine økosystemer har på mange måter fått de positive innvirkningene av klimaendringene, sier Svein Sundby, forsker ved Havforskningsinstituttet og hovedforfatter av et kapittel om havet i IPCC-rapporten.

Han forteller at den kommende rapporten – i motsetning til den forrige i 2007 – tar for seg endringene i havet i mye større grad.

- Vi ser allerede innvirkningene av det, med for eksempel makrell i Vest-Finnmark. Men dette betyr ikke at det fortsetter på samme måte; det er begrenset hvor lenge vi i nord kan score positivt på det, sier han.

• Økosystemer på land og i ferskvann kan krysse et «vippepunkt» og plutselig endre sammensetning, struktur og funksjon. Dette kan resultere i betydelige økninger av karbonutslipp til atmosfæren.

Landområder i Arktis listes som et eksempel. Når is og snø smelter avdekker det den mørkere bakken under. Den vil absorbere mer solenergi enn den tidligere hvite overflaten, og oppvarmingen vil skje i en stadig økende takt.

- Ingen kommentar

Siri Eriksen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og en av de sju norske som er involvert i delrapporten, advarer om at konklusjonene i den lekkede versjonen er åpne for endringer.

- Dette er stoff som fortsatt er under arbeid . Det skal ikke offentliggjøres før i 2014 og går fortsatt gjennom revisjonsrunder. Det blir for tidlig å kommentere noe, sier Eriksen.

Svein Sundby sier at endringene blir små.

- Nå blir det ikke veldig mange endringer. Nå har vi kommet i den fasen at det er snakk om detaljer, og at det skal gjennom en politisk prosess i de ulike landene. Som forsker må jeg si at det er en litt underlig prosess, for det betyr at vitenskapen skal «godkjennes» av politikerne. Det er vi uvant med, sier han til Dagbladet.

En annen av hovedforfatterne, Grete Hovelsrud ved Cicero senter for klimaforskning, vil ikke kommentere delrapporten.

- Jeg kan ikke uttale meg før vi er ferdige med jobben, og etter at klimapanelet har fått sagt sitt – altså at medlemslandene har fått gått gjennom teksten, skriver hun i en sms til Dagbladet.

(Dagbladet): Det skal ha vært et knivslagsmål ved Blitz-huset i Oslo.

Oslo-politiet opplyser på Twitter at tre personer er kjørt til sykehus med stikk- og kuttskader.

- Vi har kontroll på to mistenkte. Funn av kniv, skriver politiet.

Operasjonsleder Ola Krokan i Oslo-politiet forteller til Dagbladet at de fikk melding om slagsmålet klokka 16.06.

- Det skal ha vært to personer som skal ha stilt seg opp foran bygningen og kommet med ukvemsord. Ifølge vitner skal de har ropt «Sieg heil». Det er sagt at de skal tilhøre et nynazistisk miljø, men dette vet vi ikke sikkert, sier Krokan til Dagbladet.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Etter at kong Carl Gustaf kommenterte nyhetene om at hans datter prinsesse Madeleine er gravid på en noe spesiell måte, var det mange som reagerte.

Det er ikke første gangen «kungen» vekker oppsikt.

Dagbladet har samlet et knippe av hans uttalelser som har blitt til overskrifter i mediene.

Ironisk konge

SVTs intervju tirsdag ble fort en «snakkis» i Sverige, og sosiale medier kokte over med reaksjoner.

- Ble dere overrasket? spør blant annet reporteren i det nevnte intervjuet, til latter fra kongen.

- Jeg tror det er ganske normalt at dette skjer, det er vel ikke noe merkelig med det, svarer han.

- Kommer dere til å være aktive, og hjelpe til med bleier og slikt? spør reporteren.

- Selvsagt skal vi være aktive, oh, om vi så må stenge ned hele butikken så skal vi bare drive med dette, svarer den svenske kongen da, tydelig ironisk.

• Se klippet her!

JUNI 2013

Da en reporter fra SVT stilte kritiske spørsmål til finansieringen av slottet Stenhammar som den svenske kongen leier ut, rant begeret over for kong Carl Gustaf.

- Du får snakke med juristene en gang til. Nå snakker vi ikke mer om dette, ok? sier han og går fra reporteren, før han plutselig kommer tilbake.

- Kan dere ikke holde dere til sannheten noen gang? Fy faen, sier han så og går sin vei.

• Se klippet her!

MARS 2011

Da dronning Silvia ble tvunget til å avlyse et utenlandsoppdrag på grunn av influensa, måtte kong Carl Gustaf dra til Botswana aleine.

Flere svenske journalister fulgte ham da dit. Da de stilte spørsmål om dronningens helse, svarte han ironisk:

- Ja, bare for deg skal jeg fortelle at hun er så syk at legene må skjære av henne ørene.

FEBRUAR 2004

Da kong Carl Gustaf var på statsbesøk i Brunei, skrøt han av sultan og diktator Hassanal Bolkiah.

- Sultanen har en kollosal nærhet til folket. Her i Sverige er det ofte slik at ingen våger å ta ansvar. Man er redd for å dra i gang saker, siden det kan bety kostnader man må svare for etterpå, sa han da.

I tillegg til sine mange uttalelser, har den svenske kongen også brutt fartsgrensa en rekke ganger.

Da boka «Den motvillige monarken» kom ut i november i 2010, storma det også rundt ham.

I boka blir det hevdet at kongen i over ett år har holdt Camilla Henemark som elskerinne, besøkt illegale nattklubber og deltatt i sexmiddager med unge kvinner. Én av bokas kilder, er sexklubbeieren Mille Markovic.

I juli i 2007 vakte han også oppsikt da han feiret bursdagen til kronprinsesse Victoria iført en søppelsekk.

(Dagbladet): Sjefen i Norsk Jockeyklubb tilbyr 10.000 kroner som kompensasjon  «i fortrolighet» til en spiller i Troms som tapte anslagsvis 40.000 kroner på at måldommeren på landets eneste galoppbane utropte feil vinner på Derby-dagen 25. august.

Både det statlige Lotteritilsynet og spillselskapet Rikstoto er orientert om forsøket på å ordne opp på den uvanlige måten, som spilleren i Troms har avslått.

- Ikke noe galt

- Seinest i dag fikk vi en bekreftelse fra Lotteritilsynet på at vi ikke har gjort noe galt i saken, og det er uaktuelt for oss å utbetale totalisatorgevinster til spillere som hadde den «riktige» vinneren. Norsk Jockeyklubb står fritt til å kompensere som de vil, men jeg vil samtidig advare mot konsekvensene av en slik løsning i forhold til andre spillere, sier direktør Harald Dørum i Rikstoto til Dagbladet fredag ettermiddag.

Av målfotoet (over) går det klart fram at ytterste hest – 10 Mamaloca vinner. Men måldommeren utropte annenhesten – 2 Simrad – som vinner.

Allerede på Derby-dagen karakteriserte Dørum, som er tidligere direktør i den samme Jockeyklubben, målfotofeilen på Øvrevoll som «utilgivelig» og en «skandale» overfor Trav- og Galopp-Nytt.

- Angrer noe fryktelig

Administrerende direktør og sportssjef på Øvrevoll galoppbane, Hans Petter Eriksen, bekrefter overfor Dagbladet at han sendte brevet til spilleren.

Der ber Eriksen om at avtalen blir mellom Øvrevoll og Lunde, og at det ikke ga noen bindinger for framtida. Eriksen presiserte også at det var en sak mellom Øvrevoll Galopp AS og Lunde,  ikke Rikstoto.

- Jeg sendte brevet, men angrer noe fryktelig. Han skjelte oss ut, og jeg ville få slutt på det, forklarer Eriksen til Dagbladet.

Så langt har tre spillere levert klage til Rikstoto for å få gevinst med hesten som VAR først i mål, opplyser Harald Dørum til Dagbladet.

Spilleren fra Troms har i tillegg klaget aktivt overfor Øvrevoll-ledelsen.  Han er den eneste som har fått tilbud om en kompensasjon.

Eriksen nekter på at det var et forsøk på å holde skandalen hemmelig.

- Han fikk tilbudet fordi han klaget aktivt. Vi har ikke forsøkt å skjule noe eller holde Rikstoto utenfor, sier Eriksen.

På saken

Det foregår en aktiv redegjørelse for å klarlegge hva som hendte, og hva konsekvensene av det bør bli.

Lotteritilsynet forvalter, kontrollerer og fører tilsyn med stiftelser, lotterier og pengespill i Norge. Direktør i tilsynet, Atle Hamar, bekrefter til Dagbladet at de ser på saken.

- Men vi har ikke konkludert noe ennå, sier direktøren.

Hva fikk dere til å fatte interesse?

- På klage fra spillere. Det er for tidlig å si noe mer. Klagesaker kan ta ulik tid.

Etter det Dagbladet erfarer oppfordret Lotteritilsynet Rikstoto om å ha et møte om saken fredag morgen. Hamar vil ikke kommentere noe til Dagbladet.

- Vi kan ikke gå ut med detaljer under vår behandling av saken. Men vi tar selvsagt imot all informasjon fra spillere som klager og vi innhenter informasjon fra spillselskapet når slike saker oppstår, sier Hamar.

Rikstoto-direktør Harald Dørum sier han har bedt sin totalisatorsjef Rune Fjeldheim om å innhente en forklaring fra Øvrevoll-direktør Hans Petter Eriksen.

Dette knepet er bedre enn trikset hvor du åpner ølen med et A4-ark. Det begynte sånn:

– Øy! Har du hørt om tipset som gjør ølen iskald kjempefort?

– Øh, nei…?

– Du pakker den inn i vått papir og legger den i fryseren! Jeg prøvde i går. Det gikk dritfort!

– Hvor fort da?

– Jeg tok ikke tida. Men, det gikk dritfort.

Man skal ikke ta entusiasmen fra folk. Snarere tvert imot. Men spørsmålet om hvor fort fort, nøyaktig! man kan kjøle ned en øl – det kan kan ikke stå ubesvart.

Og teknikken med papir hørtes interessant og kuriøs ut. Derfor bestemte jeg meg for å teste ut metoden. Men, mens vi var i gang, hvorfor ikke teste ut flere metoder og sammenligne dem.

I alt fem metoder er utprøvd. Det er brukt temmelig konvensjonelle midler i disse eksperimentene.

Du kan enkelt gjøre alt hjemme – vi har holdt nedkjøling av øl utenfor laboratoriet
1) ettersom det stadig er sjelden at folk har det hjemme og
2) folk, dersom de er i besittelse av laboratorium, sjelden kjøler ned øl der.

Idealtemperatur på øl

Vi går her ut fra at idealtemperaturen på pils er seks grader. Utgangspunktet i denne testen er at ølet har romtemperatur, i dette tilfellet 21 grader.

Vi går rett på sak:

Kjøle ned øl i kjøleskap

Med god klaring er dette den vanligste metoden å kjøle ned øl på. Det er også metoden som tar lengst tid. Altså er dette metoden for deg som har god tid.

Har du ikke god tid, bør du lese videre.

Tid: 3 timer og 10 minutter

Kjøle ned øl i fryser

Å legge øl i fryseren er som regel det desperate man tyr til om man vil ha ølen raskt kald. Du får herved vite at det vil ta deg 33 minutter å gjøre det på den måten.

Fryseren holder -20 grader.

Tid: 33 minutter

Kjøle ned øl i fryser med papir

Så til metoden for å kjøle ned øl som startet det hele. Vel, det var slett ikke det jeg ventet å finne. For det viser seg at dette tok lengre tid enn bare å sette ølen i fryseren.

Det er samme fryser og den holder altså -20 grader.

Tid: 45 minutter

Kjøle ned øl med vann og isbiter

Ikke alle har isbiter i fryseren til enhver tid. Men flere vil ha det etter å ha lest denne testen.

Om du bestiller en flaske hvitvin eller musserende på restaurant, kommer den som regel i en bøtte med is. Om du har gjort det, har du allerede fått et solid hint om en god metode for å kjøle ned ølen.

Eksperimentet ble utført ved å røre rundt i bollen med is og vann. Det tok nesten fem minutter før ølen var kald med denne metoden.

Men, dette er ikke den aller raskeste metoden…

Tid: 4 minutter og 57 sekunder

Den raskeste metoden: Kjøle ned øl med vann, isbiter og salt

Ved å ha i en liten neve med salt i bollen med vann og is synker temperaturen. Faktisk viser eksperimentet at du sparer ett og halvt minutt på å ha en neve med salt i vannet.

Med andre ord: Den raskeste metoden er å fylle en bolle med is, ha i vann og salt, legge ølen i bollen og røre rundt. Det tar nemlig bare litt mer enn tre minutter.

Tid: 3 minutter og 25 sekunder

Mer om øl

Jeg håper mange ble inspirert til å lage eget øl etter å ha lest denne artikkelen om hvordan man lager det hjemme. Og sjekk også ut vår test av IPA og de mørkere typene porter og stout.

Forsøkene ble utført med åpne flasker (for å måle temperaturen). Det er en mulig feilkilde, men det ble gjort i samtlige fem forsøk.
I alle tilfellene ble det også rørt rundt i ølet, for å unngå at bare deler (det nederste) ølet i flaska var kaldt.

Les også:
Klarer du flere enn åtte matspørsmål, er du god
De raskeste middagene
10 retter med kjøttdeig
Gryterettene som redder hverdagen

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.