Dagbladets lederartikkel tar feil om at Norge etterlever politisk press dersom de velger å utlevere tyrkiske offiserer som har søkt asyl i Norge. Vi må spille på lag for å påvirke Tyrkia i riktig retning.
Tyrkia er i dag plassert i et område sterkt preget av ustabilitet og har store problemer med geopolitiske forhold. I lang tid har Tyrkia hatt en intern konflikt med flere kurdiske terrororganisasjoner, derav PKK som utgjør den største trusselen. I nyere tid har terrororganisasjoner som IS opprustet seg i naboland som Syria og Irak.
Vis mer
Vi i Europa burde vært glade for at noen tar regningen for ustabiliteten som skjer i Midtøsten. For når asyltallene i Norge og i resten av Europa er på vei til å falle nedover, øker antall asylsøkere i Tyrkia.
For når vi i Norge og i resten av Europa velger å lene oss tilbake på en flyktningsavtale med Tyrkia, så må vi gi noe tilbake. Krisen i Syria er ikke Tyrkia og Libanons alene ansvar, Europa må mer på banen.
Etter kuppet 15. juli 2016 har nærmere 35.000 personer blitt arrestert og nærmere 80.000 er avsatt fra stillingene sine. Gulens religiøse bevegelse er godt infiltrert i store deler av statsappartet i Tyrkia, derav rettsvesen, politi og byråkrati. I dag bor Fetullah Gulen i eksil i USA . Han har tidligere vært en god venn av president Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia er fortsatt i unntaktstilstand siden kuppet 15. juli 2016, og det ikke uten grunn.
Det er ingen som kan forsvare Erdogans fengsling av meningsmotstandere og journalister. Det er et sterkt og et uakseptabelt middel mot et land som trenger mer åpenhet, mangfold og en nøytral presse. Derfor må vi i Norge presse Tyrkia i en mer demokratisk og positiv retning. Det er nå vi har muligheten.
En av de første lederne i Vesten som støttet Tyrkia etter kuppforsøket 15. juli 2016 var nettopp utenriksminister Børge Brende. Norge og Tyrkia er i dag medlemmer av Nato, og det betyr ikke nødvendigvis at Norge skal sitte stille i båten når Tyrkia bryter Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Vi må forstå som selv Børge Brende tidligere har påpekt, at kupp og flere titalls terrorangrep er noe vi skal løse sammen. I gjengjeld til flyktningavtalen med Tyrkia, skulle EU bidra med enorme bevilgninger og se på søknaden om tyrkisk EU-medlemskap på nytt. Tyrkias vei fra å bli medlem av EU til i dag har gjort at EU fikk mulighet til å påvirke tyrkiske myndigheter i positiv retning. I 2001 ble store deler av grunnloven endret. I 2005 ble dødsstraff avviklet. Slike endringer har Vesten mulighet til å påvirke, men det ser ikke ut som Dagbladet på lederplass er interessert i det.
Vesten har ikke vist nok solidaritet med Tyrkia etter kuppforsøket og etter de titalls terrorangrepene i Tyrkia. For når vi egentlig skulle være i en tid hvor vi skulle stå mer sammen mot terror, blir det mindre av det hver eneste dag. Dersom flyktningavtalen med Tyrkia ikke hadde vært tilstede i dag, hadde asyltallene i Europa og Norge nådd taket. Asylsystemene i flere europeiske land hadde vært under press.
I stedet for at vi vender ryggen mot president Recep Tayyip Erdogan og Tyrkia, burde vi heller spille på samme lag og påvirke Tyrkia i riktig retning. Det gjorde vi i 2001 og det gjorde vi i 2005. Vi ser i dag et Tyrkia som prøver å finne andre land enn land fra Nato og EU å samarbeide med, derav Russland, Kina og Iran. Er det et slikt Tyrkia vi vil ha?