(Dagbladet). «Trusselbildet har endret seg. De globale spørsmålene og utviklingen i nærområdet kommer nærmere og må håndteres. Det er alvor nå.»
Det skriver sjef ved Institutt for høyere totalforsvarsutdanning ved den svenske Försvarshögskolan, Lars Hedström i et innlegg hos Svenska Dagbladet.
10. til 12. januar skal en nasjonal konferanse om folk og forsvar finne sted i Sälen. I den forbindelse etterlyser Hedström en nasjonal sikkerhetsstrategi.
Han mener at den offentlige debatten i stor grad tar for seg viktige spørsmål som det kreves svar på fra høyere hold.
«Det er på tide nå. Den nasjonale sikkerhetsstrategien må presenteres. Vi vil ikke se et simpelt policydokument. Vi trenger kontroll – spørsmålene hvorfor, hva og hvordan må besvares i strategien. Det innebærer en overordnet holdning, valg og prioriteringer. Jamfør Storbritannia – tre overordnede mål, tre dominerende trusler og fire utfordringer. Det kreves politiske veivalg. Stefan Löfven – gi oss strategien», skriver Hedström videre.
- Pågår allerede en krig
Storbritannia offentliggjorde i starten av desember rapporten «National Security Strategy and Strategic Defence and Security Review 2015».
I forordet skriver statsminister Theresa May at mye har skjedd siden den forrige rapporten ble publisert i november 2015.
«Ikke minst Storbritannias historiske avgjørelse om å forlate EU, men de grunnleggende truslene mot den nasjonale sikkerheten vedvarer. Vi er vitne til en oppblomstring av statsbaserte trusler – aller mest synlige i Russlands handlinger i Syria og Ukraina; terror og ekstremisme truer sikkerheten vår; cyberangrep øker fra både statlige og ikke-statlige aktører, og vi står overfor nye utfordringer knyttet til den regelbaserte internasjonale ordningen som er grunnsteinen i sikkerheten vår. Noen av de store, globale utfordringene i vår tid, som fenomenet massemigrasjon, har blitt tydeligere i løpet av de siste tolv månedene».
Rapporten utdyper videre de ulike trusselkategoriene og går inn på hva som skal gjøres for å motarbeide dem.
Det er temaer som Hedström nå mener at må løftes også i Sverige, og som han håper at kan diskuteres på den nasjonale konferansen.
«Sverige er allerede i dag utsatt for påvirkningsoperasjoner som blant annet har som hensikt å påvirke vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. I den store utfordringen innen cyber, sosiale medier og informasjon i mediene, det som vi sammen med andre typer påvirkning kaller for ‘gråsonen’, pågår allerede en krig. Vi utsettes for det hver eneste dag. Det påvirker svenske beslutninger, våre frie medier og allmennhetens oppfatning. Eller snarere villeder den», skriver han.
Ulike vurderinger for stormakter og småstater
Oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon for militærstrategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole, sier at Norge og Sverige er i en sammenliknbar situasjon med tanke på forholdet til Russland, men ikke når det gjelder NATO.
- Dette må leses som et polemisk innlegg som er knyttet til den kommende sikkerhetskonferansen. Det kan være at Sverige etterlyser bedre retningslinjer for en nasjonal sikkerhetsstrategi i og med at de står utenfor NATO. Jeg er usikker på om de faktisk vil får det, for det kan medføre at de må ta et aktivt NATO-valg, og da er det ikke sikkert at de tjener på å offentliggjøre en slik rapport. Det blir interessant å se om Löfven eller noen andre tar opp hansken, sier han til Dagbladet.
Ydstebø forteller at stormakter, som Storbritannia og USA, ofte kjører en mer offensiv nasjonal sikkerhetstilnærming, mens småstater tradisjonelt sett er mer tilbakeholdne med slike dokumenter.
- Unntaket var krigen i Afghanistan. Der ble for eksempel ordet «interesser» brukt mye fra norsk side. For å sette slike situasjoner inn i kontekst, trengs det mer informasjon utad. Det var en mer aktivistisk hendelse, hvor man i større grad må ta stilling. I Norge vil det kanskje ikke være ønskelig å ha en slik sikkerhetsstrategi som Hedström omtaler.
- Bruker krigsretorikk
Samtidig understreker Palle Ydstebø at norsk etterretningstjeneste er forholdsvis åpne om trusler vi står overfor.
- De er en lukket og hemmelig tjeneste, i et åpent demokratisk samfunn. Det kommer årlige rapporter og sjefen for etterretningstjenesten er ofte ute og snakker om de tingene som skjer. De samme gjelder åpenhet om terror og fremmedkrigere, fordi det ligger i skjæringspunktet mellom samfunnssikkerhet og individsikkerhet, heller enn i statssikkerheten.
I innlegget bruker Hedström begreper som «cyberkrig». Ydstebø mener det er noe man er nødt til å være forsiktig med.
- Han bruker krigsretorikk, som om det skulle pågå krig i fredstid. Man må være forsiktig med å kalle ting krigshandlinger. Det samme gjelder når vi snakker om migrasjon og innvandring. Er det en trussel? Eller skal man plassere det i en annen kategori? Dette er ikke-tradisjonelle sikkerhetstrusler og man må ta et valg på om disse trendene skal kjøres inn i en sikkerhetskontekst eller om det heller skal behandles i andre politske runder.