bilindustrien

(Dagbladet): Den såkalte TV-danseren Julio Kopseng (37) er tiltalt for sju nye voldtekter. Det får Dagbladet bekreftet av Oslo statsadvokatembeter i dag.

- Tiltalen er datert 18. juni, og ble forkynt for Kopseng 22. juni, opplyser Kirsti Guttormsen, jourhavende ved statsadvokatembetene, til Dagbladet.

«Norges mest aktive»

Siktelsen omfattet ni kvinner, men to av disse omfattes altså ikke av tiltalen. Til sammen har 29 kvinner anmeldt danseren.

Politiadvokat Andreas Strand har tidligere overfor Aftenposten omtalt Oslo-mannen som «Norges mest aktive voldtektsmann».

Dagbladet har ikke lyktes i å nå Kopsengs forsvarere Johnny Veum og Djordje Borojevic for en kommentar til tiltalen.

Forvaringsdom

Kopseng er allerede dømt i to tidligere sakskomplekser. I 2013 ble han dømt for å ha voldtatt to kvinner, og i februar i år ble han dømt for å ha voldtatt ytterligere ni. Retten kom til at han ikke har utsikter til å forbedre seg, og idømte ham 15 års forvaring. Dommen er anket til lagmannsretten.

Den profilerte danseren har tidligere drevet eget eventbyrå, og har flere ganger opptrådt på NRK og TV 2, bl.a. i «Norske talenter». I flere av voldtektssakene har han kommet i kontakt med yngre kvinner gjennom virksomheten; i noen tilfeller har han dopet dem ned, i andre tilfeller har overgrepet skjedd i forbindelse med massasje.

De sju nye tilfellene strekker seg over en tidsperiode på elleve år, fra 2001 til 2012, og har ifølge tiltalen foregått på så ulike steder som konsertstedet Rockefeller i Oslo, hans hjem i storbyen og en bungalow på Bali i Indonesia. Også i den nye tiltalen er det flere tilfeller der Kopseng skal ha forgrepet seg på de fornærmede mens de sov og/eller var neddopet.

- Toppen av isfjell

Trine Rjukan er bistandsadvokat for fire av de fornærmede kvinnene. Hun betegner saken som unik, sett i lys av de andre sakskompleksene.

- At han har hatt fritt spillerom så lenge, er skremmende, sier Rjukan til Dagbladet.

Hun tror de tilfellene som er anmeldt og/eller omfattet av tiltale, bare er toppen av et isfjell.

- Det er all grunn til å tro at vi bare har sett konturene av omfanget. Når det gjelder voldtektsanmeldelser, er det store mørketall generelt, og de fleste av ofrene er veldig redde for ham. Jeg kjenner til flere kvinner som har valgt ikke å anmelde, sier advokaten.

Hun synes det er viktig at fornærmede anmelder overgrep begått av danseren.

- Det er viktig for kvinnenes del at sakene ender i rettssystemet, det viser at de blir tatt på alvor, sier hun.

(Dagbladet): Tirsdag formiddag kom det inn melding om en kraftig eksplosjon har rystet ambassadestrøket i Afghanistans hovedstad Kabul.

Øyenvitner opplyser til nyhetsbyrået Reuters at det har vært en kraftig eksplosjon. BBC meldte tidlig at sju personer er omkommet, men trakk senere dette tilbake og sa at det var ubekreftet informasjon.

Reuters melder også at soldaten på bildet er skadet.

De skriver også at det er utenlandske NATO-styrker som var mål for selvmordsangrepet.

Det bekrefter en talsperson for NATO-styrkene i landet overfor nyhetsbyrået AP.

- Det stemmer at det har vært et angrep på koalisjonsstyrkene. Vi samler fortsatt inn informasjon, sier han.

En politimann på åstedet bekrefter også at det dreier seg om et selvmordsangrep.

- Det var en bilbombe og det er omkomne, men det er for tidlig å si noe om hvor mange, sier den assisterede politimesteren Sayed Gulagha.

Kolonnen ble angrepet på en vei om lag 500 meter fra USAs ambassade i den afghanske hovedstaden.

- Ingen nordmenn var involvert i hendelsen, opplyser informasjonsoffiser Ivar Moen i Forsvaret til NTB.

Hellas’ finansminister Yanis Varoufakis bekrefter: Landet betaler ikke avdraget til IMF på tiden tirsdag.

Det forfaller rundt 1,6 milliarder euro i avdrag til betaling hos Det internasjonale pengefondet tirsdag, men Hellas har ikke klart å få en avtale med kreditorene om flere lånemidler i bytte mot reformer og kutt.

Dermed har det lenge vært klart at landet trolig ikke har nok penger til IMF-avdraget.

– Nei, var den enkle avklaringen Varoufakis ga tirsdag ettermiddag.

På spørsmål om det er mulig med en avtale med kreditorene i ellevte time svarer han et kort «vi håper det». (NTB)

(Dagbladet): Et militært transportfly har styrtet i et boligområde i byen Medan i Indonesia, opplyser det indonesiske militæret.

Herkules-flyet krasjet inn i to bolighus og en bil, ifølge lokale medier.

Minst 30 personer mistet livet i ulykken, melder 9news.au.com.  Ifølge NTB skal det militære transportflyet ha styrtet inn i et hotell og flere andre hus i byen Medan på den indonesiske øya Sumatra. Det er redningstjenesten som opplyser dette.

- Ifølge de siste opplysningene vi har, er minst 30 døde. Antallet har gått opp, sier Hisar Turnip, talsmann for Indonesias søk- og redningstjeneste.

Begynte å brenne

Det er foreløpig ikke klart hvor mange av de døde som befant seg i flyet, og hvor mange som var på bakken.

Flyet begynte å brenne da det traff bakken. Bilder på sosiale medier viser hvordan en stor folkemengde stimlet sammen rundt det brennende flyvraket mens ambulanser og brannbiler forsøker å hjelpe skadde og slukke brannen.

Tykk svart røyk ligger over krasjstedet, og flere hus i nærheten har også fått skader, ifølge lokale medier.

Årsaken til styrtet er foreløpig ikke kjent.

Rett etter take off

Ifølge BBC skal herkulesflyet ha hatt 12 besetningsmedlemmer om bord. Nyhetsbyrået AP sier det er usikkert hvor mange passasjerer som var om bord i flyet.

Ulykken skal ha skjedd kort tid etter at flyet tok av fra flyplassen i Medan.

Medan er med sine 3,4 millioner innbyggere den tredje mest folkerike byen i Indonesia etter hovedstaden Jakarta og Surabaya.

CATANIA, SICILIA (Dagbladet): Båtflyktninger strømmer over Middelhavet og Italia har i lang tid følt seg alene om problemet. I  helga inngikk EU imidlertid en historisk avtale om å fordele 40 000 av flyktningene som har kommet til Italia og Hellas i år, mellom medlemslandene i EU.

- Dette er ting som ikke angår Norge, fordi det er EU-land som skal ha denne omfordelingen. I Norge har vi allerede tatt mer ansvar enn det jeg liker, ved å vedta at vi skal ta imot 8000 kvoteflyktninger over tre år. Det er mye mer enn Norges andel ville vært etter den fordelingsnøkkelen, sier Jøran Kallmyr, statssekretær i Justisdepartementet, til Dagbladet.

Uenig med Italia

Vi møter ham i Catania på Sicilia, som i år har tatt imot mange av de 60 000 flyktningene som har ankommet Italia. Den italienske statsministeren har i lang tid kritisert EU for å ikke hjelpe Hellas og Italia nok med flyktningstrømmen. Italia mener alle land, også Norge, kan gjøre mer.

- Jeg vil være litt uenige med italienerne der, for vi har gjort veldig mye. Dette handler om at italienerne må bli flinkere til å returnere dem som har kommet hit og er av nasjonaliteter som vi ikke gir asyl til. Hvis Italia ikke begynner å returnere dem, så vil flere fortsette å komme og bli utnyttet av menneskesmuglere. «Se, de kom ikke tilbake, de må jo ha det bra», kan menneskesmuglerne si da, sier Kallmyr til Dagbladet.

Han anklager Italia for å ikke registrere alle flyktningene som kommer til landet. Han sier de slipper dem som sannsynligvis kan få asyl videre inn i Europa, mens de selv registrerer dem som ikke får det, som folk fra Bangladesh og Pakistan.

- Både Hellas og Italia har muligheter her som jeg mener ikke er utnyttet. Det blir litt for enkelt å skylde på alle andre. De får veldig mye hjelp, og Norge bidrar til den hjelpen, sier Kallmyr til Dagbladet.

- Angår ikke Norge

Den nye EU-avtalen, som skal ferdigstilles og vedtas i løpet av juli, sier at 40 000 flyktninger fra Italia og Hellas skal fordeles utover Europa.

- Hvis det var slik at Italia og Hellas registrerer alle, så er det klart at det er veldig aktuelt for Norge å delta i fordelingen. Men da må forutsetningen være at man har oversikt over alle som faktisk skal fordeles, og det er vi ikke i nærheten av, sier Kallmyr til Dagbladet.

Noen EU-land tar imot svært få asylsøkere, sammenliknet med for eksempel Tyskland, som tar imot flest.

- Du har noen EU-land som nesten ikke har tatt imot noen asylsøkere eller kvoteflyktninger i det hele tatt, de er veldig sterke motstandere av dette her. Og så har vi land som Ungarn, som nå får veldig mange asysøkere som førsteland i Schengen-systemet, og synes da det er veldig urettferdig at det bare er Hellas og Italia som omfattes av denne avtalen. EU-kommisjonen gjør dette med omfordeling for å gi greske og italienske myndigheter et insentiv til å registrere alle, for å få et mer rettferdig fordelingssystem, sier Kallmyr.

En reell trussel

Tidligere i år truet Italia med å gå ut av Dublin-samarbeidet, noe som også ville hatt massiv innvirkning på Norge. Dublin-samarbeidet gjør nemlig at en asylsøker bare kan søke asyl én gang innenfor Schengen. Ankommer en flyktning Italia og blir registrert der, kan han altså ikke søke asyl i Norge. Da vil Norge bare sende ham tilbake til Italia.

- Dublin-ordningen er slik at de som er registrert i Italia som førsteland, kan vi sende tilbake igjen til Italia, sier Kallmyr.

Frustrasjonen har vært stor i Italia over at det er de som må bære brorparten av tyngden av flyktningproblemet. Over at de som vil søke asyl lenger inn i Europa, blir sendt tilbake til dem igjen på grunn av Dublin-ordningen. Derfor har de truet med å bryte ut av den.

- Norge kan ta imot frivillig
Dagbladet intervjuet i går en italiensk statssekretær som oppfordret Norge til å melde seg for å ta imot omfordelingsflyktningene frivillig.

- Er det aktuelt for Norge å melde seg frivillig? spør Dagbladet Kalllmyr.

- Ja, og det er det Stortinget har vedtatt at vi skal gjøre. EU diskuterer om de skal ta imot 20 000 kvoteflyktninger fra Syria og Eritrea, for hele EU, mens Norge har vedtatt at vi skal ta imot 8000 bare for Norge, sier Kallmyr.

- Men det kan ikke være sånn at vi skal være det landet som tar imot flest per innbygger, og så skal vi hjelpe de store EU-landene med å ta mot resten som har blitt registrert i Italia og Hellas, sier Kallmyr til Dagbladet.