bilindustrien

DinSide I Norge er det fortsatt slik at kvinner tjener mindre enn den mannlige delen av befolkningen. For hver hundrelapp en mann tjener, drypper det 86,50 kroner i lønningsposen til en kvinne. I løpet av et år blir forskjellen på nærmere 70 000 kroner.

Forskjellene er i stor grad strukturelle. Selv om avstanden minker, vil det ta lang tid før gapet er tettet, et gap som naturligvis også påvirker pensjonen.

For kvinner er det bare én «quick-fix» på dette: Jobb som en mann.

Slik slår det ut

Etter likestillingsloven er det både diskriminerende og forbudt å lønne kvinner og menn ulikt for likt arbeid. Paragraf 5 sier at lønna skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn, uten hensyn til kjønn. Likevel tjener menn 5700 kroner mer i måneden enn kvinner.

Utfører derimot menn og kvinner samme jobb på samme sted, er lønnsforskjellene nesten visket ut.

- Kvinner og menn i samme stilling, som utfører samme jobb på samme arbeidsplass, tjener som regel likt, mellom null og to prosentpoengs forskjell, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Forfatterne Anne Enger og Kristina Jullum Hagen har sett på hvorfor kvinner tjener mindre i boka Den lille forskjellen. Om likestilling og likelønn i Norge. En av årsakene ligger i at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og at menn og kvinner velger forskjellige yrker og har forskjellig arbeidstid.

Dette bekreftes også av ombudet.

For den enkelte kvinne er det derfor én ting som vil ha særlig innvirkning på egen lønn, nemlig valg av studieretning og framtidig yrkesløp. Om du sikter deg inn på et typisk kvinneyrke, vil lønna – dessverre – bli deretter. Vil du ha lønn som en mann, må du jobbe som en mann. Flygeleder og siviløkonom er blant yrkene som gir høy uttelling på lønn fra start.

Ombudet påpeker imidlertid at ulikelønn må løses av samfunnet, partene i arbeidslivet og politikerne.

– Dette er ikke den enkelte kvinnes ansvar. Det handler om mer penger til kvinneyrkene, bedre fordeling av omsorg og arbeid mellom menn og kvinner, og ansvarliggjøring av arbeidsgiverne. Den enkelte kvinne kan stå på for høyere lønn ved lokale forhandlinger, fremme lønnskrav ved ansettelse og så videre, men i det store og hele er det strukturer i samfunnet som må endres, sier Ørstavik.

Hege Herø, seniorrådgiver og fagansvarlig for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) likestillingspolitikk, advarer om at vi vil få et samfunnsproblem dersom mange søker seg bort fra eksempelvis helse- og omsorgsyrkene.

– Det er klart at du skal tenke på avlønning hvis det er en viktig motivasjon for deg. Men når gutter i 15-årsalderen sier at de heller vil være arbeidsledige enn å bli helsefagarbeidere, står samfunnet overfor en betydelig utfordring. Det må også være rom for å velge en meningsfylt jobb og likevel kunne forsørge seg selv, påpeker hun.

Arbeid av lik verdi

Likestillingslovens paragraf 5 sier at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Men hvordan defineres egentlig arbeid av lik verdi på tvers av yrker? Lovteksten forklarer det slik:

Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante momenter, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.

Likevel er det når vi skal sammenligne verdi på tvers av yrker at lønnsforskjellene gjør seg særlig gjeldende. Forskjellen på kvinners og menns lønn er sammensatt av en rekke ulike faktorer, men såkalt verdsettingsdiskriminering er et område hvor samfunnet ikke er helt i mål.

– Et eksempel er at du tradisjonelt har fått smusstillegg når du jobber med avfall, men ikke når du jobber med mennesker, sier Herø.

Rettsvesenet må kobles inn

Ørstavik uttaler at det ikke er et individuelt ansvar å rette på disse skjevhetene. Samtidig påpeker Herø at man er helt avhengig av enkeltpersoner for å få prøvd loven om verdsetting av likt arbeid i praksis.

– Det er viktig å få saker gjennom rettssystemet, og da er man avhengig av at enkeltpersoner er villige til å ta belastningen en konflikt med arbeidsgiver medfører. Det skulle ikke være nødvendig, men dessverre er det slik, uttaler Herø.

Herø viser blant annet til en sak der en SFO-leder i Fredrikstad tjente mindre enn en sammenlignbar mannlig ansatt i kommunen. Fagforeningen Delta kjørte saken juridisk og vant fram med sitt krav.

Viktig med innsyn

Enger og Jullum Hagen påpeker dessuten at forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner mellom kvinner og menn.

– Det krever et kontinuerlig fokus å redusere lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Innsynsrett for tillitsvalgte er viktig for at fagforeningene skal bidra til å utjevne forskjellene. Det beste er om man kan samarbeide med arbeidsgiver for å se om det er ubegrunnede forskjeller mellom kvinner og menn, sier Herø.

Forskjellene blir mindre

Lønnsforskjellene vokser også når vi blir foreldre. Mødre mister yrkeserfaring når de er borte fra arbeidsmarkedet i forbindelse med fødsler, og dette bidrar til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, ifølge Enger og Jullum Hagen.

– Derfor er fedrekvoten så viktig! Menn som blir fedre skal kunne gå til arbeidsgiver med en juridisk norm i lomma, sier Herø.

Forskjellene til tross, det er lyspunkt. Kvinners lønn som andel av menns lønn kryper sakte men sikkert oppover i både privat og offentlig sektor. Månedslønna for kvinner som andel av menns månedslønn, økte fra 85,3 prosent i 3. kvartal 2011 til 86,5 prosent i 3. kvartal 2012. I 1997 tjente kvinner i underkant av 84 kroner per hundrelapp, ifølge SSB.

– Da jeg ble født, var det fremdeles forskjellige tariffer for kvinner og menn. Så verden går heldigvis framover, avslutter Herø.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

Les også:
Disse jobbene blir borte
De mest populære jobbene